Sammendrag: Tilbakekall

Klageren fikk som tenåring innvilget midlertidig oppholdstillatelse i familiegjenforening med sin mor i Norge. Han fikk fornyet oppholdstillatelsen flere ganger, og søkte etter hvert om permanent oppholdstillatelse. Senere kalte UDI tilbake deler av klagerens tillatelser, fordi moren hadde brutt vilkårene for sin oppholdstillatelse. Søknaden om permanent oppholdstillatelse ble avslått. Klageren søkte så om fornyelse av oppholdstillatelsen, på samme grunnlag som tidligere. UDI avslo søknaden, men innvilget samtidig en ny midlertidig oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn i saken.

 

UNE viste til at en oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av «alminnelige forvaltningsrettslige regler». Dette følger av utlendingsloven § 63. Det er en viss adgang til å omgjøre et vedtak til skade for en person dersom de hensynene som taler for tilbakekall, veier vesentlig tyngre enn de hensynene som taler imot. Dette følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler som det henvises til i forvaltningsloven § 35 femte ledd siste alternativ.

 

UNE påpekte at klageren fikk midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor etter utlendingsloven § 42 annet ledd. Når en utlending gis en tillatelse i familieinnvandring med et familiemedlem ("referansen"), må det innfortolkes et krav om at referansen må ha gyldig tillatelse. Bakgrunnen for dette kravet er blant annet at utlendingslovgivningen bygger på en forutsetning om at utlendingen skal bruke den tillatelsen han har fått til et bestemt formål. Formålet med bestemmelsene om familieinnvandring er at en utlending skal kunne etablere eller fortsette et familieliv med en person som er bosatt i Norge (referansen). Dersom referansen ikke lenger har gyldig tillatelse for opphold i Norge, vil heller ikke den som har familieinnvandring med referansen lenger ha grunnlag for opphold her. Det vil da ikke lenger være snakk om familieinnvandring i lovens forstand.

 

UNE hadde fattet endelig vedtak om å tilbakekalle deler av klagerens mors midlertidige oppholdstillatelser.  UNE viste til at når moren ikke lenger hadde noe grunnlag for opphold, mistet samtidig klageren sitt grunnlag for opphold. Den grunnleggende forutsetningen om at hans tillatelse skulle benyttes til familieinnvandring med moren var ikke lenger til stede fra det tidspunkt moren ikke lenger fylte vilkårene for sin tillatelse. UNE påpekte at lovens system, faren for misbruk av tillatelser og hensynene bak regelverket om familieinnvandring taler med styrke for tilbakekall når det foreligger et brudd på den nevnte grunnleggende forutsetningen for tillatelsen.

 

UNE merket seg opplysningene om klagerens helseproblemer og tilknytning til Norge, men viste til at UDI hadde innvilget ham en ny midlertidig oppholdstillatelse, og at han på grunnlag av denne kunne søke om permanent oppholdstillatelse på et senere tidspunkt.