Last updated: 15/12/2020 15/12/2020

Sammendrag: Statsborgerskap

Klageren fikk ikke innvilget statsborgerskap fordi hun ikke oppfylte vilkåret om oppholdstid.

Sakens bakgrunn:

UDI avslo klagerens søknad om norsk statsborgerskap fordi de mente at klageren ikke oppfylte vilkåret  om å ha oppholdt seg i Norge med tillatelser av minst ett års varighet i syv av de siste ti årene. Se statsborgerloven § 7 første ledd bokstav e. UDI viste blant annet til at noen av klagerens tillatelser hadde varighet på under ett år, og at klageren hadde hatt utenlandsopphold som var lengre enn to måneder per kalenderår. UDI konkluderte derfor med at klagerens oppholdstid etter statsborgerregelverket var på omtrent 6 år og 4 måneder på UDIs vedtakstidspunkt.
I klagen forklarte klageren at årsaken til utenlandsoppholdene var at hun flere ganger hadde reist til utlandet i forbindelse med alvorlig sykdom i nærmeste familie.
 

UNEs vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDI i at klageren ikke oppfylte vilkåret om syv års oppholdstid de siste ti årene.
 
UNE viste først til at klagerens oppholdstid for mer enn ti år siden ikke ble regnet med. Studietillatelsene klageren hadde hatt med 6 måneders varighet, talte heller ikke med. Hennes arbeidstillatelser på under ett år var derimot omfattet av unntaket for kortere tillatelser, fordi de var gitt med samme varighet som lengden på klagerens arbeidsforhold. Se statsborgerloven § 7 tredje ledd. På UNEs vedtakstidspunkt hadde klageren samlet sett oppholdt seg i Norge i omtrent syv år, med tillatelser som dannet grunnlag for beregning av oppholdstid etter statsborgerloven.
 
Klageren fylte likevel ikke kravet til oppholdstid, fordi hun hadde hatt utenlandsopphold på omtrent åtte måneder som måtte trekkes fra. Se statsborgerforskriften § 3-4. UNE la ikke vekt på klagerens opplysninger om årsaken til utenlandsoppholdene fordi bestemmelsene om oppholdstid ikke åpner for skjønnsmessige vurderinger. Klagerens samlede oppholdstid var på UNEs vedtakstidspunkt omtrent seks år og fire måneder. Hun oppfylte dermed ikke vilkåret om oppholdstid. UNE vurderte ikke om klageren oppfylte de øvrige vilkårene for norsk statsborgerskap.
 
Årsakene til klagerens utenlandsopphold var heller ikke tilstrekkelig til at UNE kunne gjøre unntak fra kravet til oppholdstid. Se statsborgerloven § 19. UNE viste blant annet til at terskelen for unntak etter denne bestemmelsen var meget høy.
 

Var dette sammendraget nyttig?