Last updated: 10/03/2021 10/03/2021

Sammendrag: Opphør

UNE mente at klageren ikke lenger hadde et beskyttelsesbehov på grunn av endringer i de forholdene som hadde ført til innvilgelse av flyktningstatus. Den sikkerhetsmessige situasjonen i Mogadishu hadde endret seg, og det var ikke lenger fare for forfølgelse fra al-Shabaab.

Bakgrunn

Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i 2014. Bakgrunnen for at han fikk flyktningstatus var at personer som tilhørte Al-Shabaab i hans nettverk forsøkte å tvangsrekruttere ham. Tillatelsen ble gitt for tre år.

Da klageren senere søkte om permanent oppholdstillatelse, ble han forhåndsvarslet om at UDI ville vurdere om grunnlaget for hans flyktningstatus og midlertidige oppholdstillatelse hadde opphørt. UDI viste til at det hadde skjedd så store endringer i den sikkerhetsmessige, politiske eller menneskerettslige situasjonen i Mogadishu, at det på generelt grunnlag var trygt for mange å vende tilbake dit.

UDI fattet vedtak om opphør av klagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus. UDI mente at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov nå. Risikoen for forfølgelse av klageren hadde falt bort, fordi det etter at Al-Shabaab trakk seg ut av Mogadishu i 2012 hadde skjedd en gradvis forbedring av den sikkerhetsmessige situasjonen i byen.

UDI avslo deretter klagerens søknad om permanent oppholdstillatelse, fordi han ikke lenger tilfredsstilte kravet om at vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse fortsatt må være oppfylt.

Vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDI i at det følger av utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e at en utlendings oppholdstillatelse og status som flyktning skal opphøre hvis det er trygt for vedkommende å returnere hjem. En forutsetning for opphør er at de forholdene som førte til at vedkommende ble anerkjent som flyktning ikke lenger er til stede. Endringen må være av en viss styrke og varighet, og ha stabilisert seg i rimelig grad.

UNE viste til at to saker om opphør av flyktningstatus ble behandlet i stornemnd sommeren 2017. Begge sakene gjaldt endringer i sikkerhetssituasjonen i Mogadishu. Stornemnda kom til at det var grunnlag for opphør allerede på UDIs vedtakstidspunkt, 27.03.2017. I etterkant av stornemndas avgjørelser hadde UNE etablert en praksis om at personer som søkte om og fylte vilkårene for permanent oppholdstillatelse før 27.03.2017, under visse forutsetninger vil kunne ha rett til permanent oppholdstillatelse, og ikke skal få opphør av sin flyktningstatus.

Praksisen om at 27.03.2017 skal legges til grunn som skjæringstidspunkt for når endringene i Mogadishu anses å være «vesentlige og av en viss varighet» ble senere stadfestet i instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet.

I denne saken hadde klageren søkt om permanent oppholdstillatelse etter dette skjæringstidspunktet, og vilkårene for opphør av klagerens flyktningstatus og oppholdstillatelse var dermed oppfylt. Siden den generelle sikkerhetssituasjonen har endret seg vesentlig og varig, mente UNE at klageren ikke lenger risikerer å bli tvangsrekruttert og forfulgt fra Al-Shabaab.

UNE mente at det heller ikke var «sterke menneskelige hensyn» eller en «særlig tilknytning» til Norge som tilsa at  klageren skulle gis opphold på humanitært grunnlag.

Var dette sammendraget nyttig?