Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Klageren søkte om familieinnvandring fra en norsk ambassade i et annet nordisk land. Formålet med søknaden var å bo i Norge med sin ektefelle. Paret hadde giftet seg i landet der klageren oppholdt seg.

 

Vurdering og konklusjon

 

Regelverket stiller krav til fremgangsmåten ved søknader om oppholdstillatelse. Som hovedregel må man søke om oppholdstillatelse ved en norsk utenriksstasjon i det landet man er borger av eller har hatt oppholdstillatelse i de siste seks månedene. Se utlendingsforskriften § 10-2 tredje ledd.

 

I denne saken mente UNE, på samme måte som UDI, at klageren ikke har søkt om oppholdstillatelse på riktig måte. Siden klageren ikke var statsborger i landet hun søkte fra kreves det at hun dokumenterer at hun på søknadstidspunktet hadde hatt oppholdstillatelse i landet de siste seks månedene. Det var ikke fremlagt slik dokumentasjon i saken. UNE vurderte opplysningene om at klageren hadde en pågående utlendingssak i oppholdslandet, men mente at dette viser at klageren ikke har hatt oppholdstillatelse i landet. Dokumentasjonen viste at hun hadde en klagesak til behandling.

 

Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner i saken slik dette begrepet skal forstås, se utlendingsforskriften § 10-2 syvende ledd. UNE vurderte opplysningene fra referansepersonen om at han kontaktet UDI for å spørre om klageren kunne søke fra oppholdslandet, og fikk til svar at hun kunne søke derfra dersom hun var asylsøker med en åpen sak der. Det er i utgangspunktet den som søker om en tillatelse som har ansvar for å sette seg inn i gjeldende regelverk og vilkår for dette. UNE mente at selv om han skulle ha fått feil informasjon så blir søkeren også informert om kravet på første siden i søknadsskjema under valg av søknadsland. Senere fikk hun også informasjon fra den norske ambassaden som tok imot søknaden hennes, om at det blant annet er et krav til oppholdstillatelse de siste seks måneder i søkerlandet. Ambassaden avtalte også med henne at hun skulle oversende dokumentasjon. Dokumentasjonen klageren hadde sendt inn viste at hun hadde en klagesak til behandling. UNE mente derfor at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra riktig søknadsmåte.