Sammendrag: Familie

Bakgrunn

En mann (klageren) søkte om oppholdstillatelse ved et politidistrikt i Norge. Formålet var familieinnvandring med norsk ektefelle (referansepersonen) som var over 30 år eldre. Fremlagt vigselsattest viste at paret giftet seg i Norge kort tid før søknaden. Klageren leverte også dokumentasjon på at han hadde midlertidig oppholdstillatelse i et annet europeisk land.

 

UDI avslo søknaden fordi vilkårene for familieinnvandring ikke var oppfylt. UDI mente det var mest sannsynlig at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg grunnlag for opphold i Norge (omgåelsesekteskap).

 

Vurdering og konklusjon

UNE mente at det var momenter i saken som trekker i retning av at det er et omgåelsesekteskap. I likhet med UDI, mente UNE at det er et stort utvandringspotensiale, og at erfaring tilsier at søkere fra India inngår omgåelsesekteskap med personer bosatt i Norge, for å skaffe seg en oppholdstillatelse. UNE var også enig med UDI i at ekteskapet er atypisk i forhold til etablerte normer i klagerens hjemland. Det vises særlig til at ekteskap med en mer enn 30 år eldre kvinne som ikke kan få barn står i kontrast til det som er vanlig i indisk tradisjon, hvor det å stifte familie er viktig.

 

UNE mente likevel etter en samlet vurdering av alle sakens opplysninger at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er et omgåelsesekteskap. UNE la vesentlig vekt på at partene, før klageren fridde og ekteskapet ble inngått, hadde bodd sammen i flere lengre perioder både i India, et annet europeisk land og i Norge. Etter ekteskapsinngåelsen bodde de sammen i lengre perioder i Norge.

 

UNE viser også til at klageren allerede hadde oppholdstillatelse i Schengen-område på tidspunktet han fridde til klageren. UNE mente også i motsetning til UDI, at det ikke forelå noen uoverensstemmelser av betydning i partenes forklaringer, de synes godt kjent med hverandres fortid, nåværende situasjon og hverandres familieforhold. Klageren ga også en plausibel forklaring på hvorfor han selv ikke ønsker seg barn. Det fremsto for øvrig ut i fra sakens opplysninger at partene lever et vanlig parforhold og de uttrykker forholdsvis samstemte ønsker for fremtiden. Etter en konkret helhetsvurdering av alle sakens opplysninger mente UNE at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedsakelige formål med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe seg oppholdstillatelse i Norge.

 

Øvrige vilkår for oppholdstillatelse var oppfylt.