Last updated: 25/05/2022 25/05/2022

Sammendrag: Tilbakekall

Klageren fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi han ikke hadde hatt samvær med sine barn av det omfanget som var forutsatt i tillatelsen.

Sakens bakgrunn

Klageren hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring til Norge. Et vilkår for tillatelsen var at han skulle ha tilstrekkelig samvær med sitt barn. Da klageren søkte fornyelse, viste det seg at han ikke hadde fulgt opp samværsavtalen som tillatelsen var basert på. Klageren fikk fornyet tillatelsen under den forutsetning at han hadde samvær av et visst omfang, se utlendingsforskriften § 9-3 annet ledd. Klageren utøvet imidlertid ikke samvær med barna som forutsatt, og UDI tilbakekalte oppholdstillatelsen. UDI tok i betraktning at klageren hadde hatt helseproblemer med operasjoner og sykehusopphold, men mente tilbakekall likevel ikke var et uforholdsmessig tiltak.
 

Vurdering og konklusjon

UNE vurderte først om det var grunnlag for å tilbakekalle tillatelsen. UNE viste til at en oppholdstillatelse kan tilbakekalles eller omgjøres dersom dette følger av vedtaket selv, ved at vilkår i vedtaket ikke er oppfylt. Klageren hadde i en periode ikke hatt samvær med barna i det omfanget loven krevde, og hadde dermed ikke oppfylt vedtakets vilkår om samvær i hele tillatelsesperioden. Det var derfor grunnlag for å tilbakekalle tillatelsen for den perioden hvor vilkårene ikke var oppfylt. UNE mente derimot at det ikke var grunnlag for å tilbakekalle hele den innvilgede perioden, slik UDI hadde gjort.
 

UNE vurderte deretter om det var riktig å tilbakekalle tillatelsen i dette tilfellet. UNE bemerket at det klare utgangspunktet er at en tillatelse som er gitt på et uriktig eller sviktende grunnlag skal tilbakekalles. Hensynene bak reglene om familieinnvandring talte for at tillatelsen ble tilbakekalt når vilkårene ikke lenger var oppfylt. Det var ikke rimelig overfor andre å gi opphold til en som ikke oppfylte vilkårene. Det var heller ikke rimelig ovenfor de som fikk avslag. Det fremgikk klart av UDIs vedtak at samvær av et visst omfang var et vilkår for oppholdstillatelsen og at tillatelsen kunne tilbakekalles hvis vilkårene ikke var oppfylt.  Klageren hadde dermed ingen en rimelig forventning om å fortsatt få opphold etter at han ikke lenger oppfylte vilkårene. Dersom tillatelsen ikke ble tilbakekalt, ville klageren dessuten kunne videreføre eller få nye rettigheter basert på uriktig grunnlag.

UNE tok klagerens helseproblemer med i vurderingen, men mente at disse ikke kunne tillegges avgjørende vekt. UNE så også hen til indikasjoner på at klageren heller ikke hadde oppfylt vilkårene for samvær før han ble syk. UNE konkluderte med at deler av klagerens oppholdstillatelse skulle tilbakekalles.

Var dette sammendraget nyttig?