Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle (referansepersonen) i Norge. Referansepersonen er opprinnelig fra Kosovo. Han kom til Norge som barn og er norsk statsborger. Både klageren og referansepersonen er under 24 år.

 

UDI avslo søknaden fordi kravet om at begge parter har fylt 24 år (24-årskravet) ikke var oppfylt. UDI mente det ikke var opplysninger som tilsa at ekteskapet strider mot normen i landets kultur på en slik måte at det var helt usannsynlig at familien eller andre hadde presset gjennom sitt ønske i valg av ektefelle. UDI viste også til at det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer i Kosovo.

 

Etter saken ble oversendt UNE sendte klageren, etter anmodning fra UNE, inn tilleggsopplysninger om forholdet mellom partene, familiens ekteskapshistorikk, partenes familiebakgrunn og partenes selvstendighet.

 

 

UNE mente etter en konkret helhetsvurdering at ekteskapet mellom klageren og referansepersonen åpenbart var inngått frivillig og at det derfor kunne gjøres unntak fra 24 årskravet.

 

UNE mente at det var flere objektive momenter i saken som talte for at ekteskapet var inngått frivillig. UNE la vekt på at både klageren og referansepersonen har utvist en særskilt selvstendighet. Klageren hadde, før hun møtte referansepersonen, fullført høyere utdanning og vært i arbeid. Referansepersonen hadde også utdanning og hadde jobbet og hatt god inntekt over flere år. Partene hadde også kjøpt felles bolig. Partenes familier hadde også utvist selvstendighet med hensyn til utdanning og arbeid. UNE mente også at opplysningene i saken tilsa at partene møttes uten involvering av familiene og at valget av ektefelle hadde vært frivillig. UNE viste også til partenes alder både på tidspunktet de møttes og da de giftet seg.  

 

Øvrige vilkår for tillatelse var oppfylt. Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle i Norge.