Sammendrag: Tilbakekall

Klageren fikk familiegjenforening med sin ektefelle i Norge i 2010. Hun oppga å være statsløs palestiner, og fremla palestinsk pass, fødselsattest og vigselsattest. Hun ble innvilget norsk statsborgerskap i 2015 med de samme identitetsopplysningene. I 2018 ble hun verifisert som jordansk statsborger. Klageren ble forhåndsvarslet om tilbakekall av norsk statsborgerskap. Hun forklarte at det var ukjent for henne at hun fortsatt var jordansk statsborger fordi hun hadde oppfattet det slik at hun mistet sitt jordanske statsborgerskap ved anskaffelse av palestinsk pass. Hun opplyste at hun på besøk i Jordan, etter å ha ervervet palestinsk pass, ble behandlet som palestiner av grensemyndigheter og politi.

 

UDI tilbakekalte klagerens statsborgerskap, men vurderte at hun skulle innvilges ny oppholdstillatelse fordi hennes tre barn har store helseutfordringer og ekstraordinære behov for pleie og omsorg. Barna som var i barneskole- og ungdomsskolealder var diagnostisert med henholdsvis utviklingsforstyrrelse, ADHD og mistanke om autisme.

 

UNEs vurdering

Saken ble behandlet i nemndmøte med personlig fremmøte (statsborgerloven § 27 tredje ledd).

 

Nemnda var enig med UDI om at klagerens forklaring ikke fremstod som troverdig. Nemnda trodde ikke på at klageren hadde tapt sitt jordanske statsborgerskap på den måten hun beskrev, og heller ikke at hun har fått det tilbake uten at hun var klar over det, eller hadde gjort noe aktivt for å få det tilbake. Nemnda mente også at det ikke var fremkommet noe som ga grunn til å tvile på verifiseringen i saken.

 

UNE konkluderte med at klageren bevisst har gitt uriktige opplysninger/tilbakeholdt opplysninger om sitt jordanske statsborgerskap i søknadene om opphold og statsborgerskap i Norge. Klageren ble innvilget ny oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, se utlendingsloven § 38.