Sammendrag: Utvisning

Bakgrunn

Klageren reiste inn i Norge med Schengen visum gyldig for 90 dager. Under politiets utlendingskontroll på privat adresse nesten to år senere befant hun seg i datterens hus sammen med datteren og hennes familie. Hun forklarte at hun liker seg i Norge og ikke ønsker å reise tilbake til Sri Lanka. Hun opplyste at hun hadde vært med i LTTE organisasjonen Tamilsk gerilja for mange år siden, og at det derfor kunne være farlig for henne å returnere. Hun tenkte å søke asyl, men så kom koronapandemien.

UDI utviste klageren og begrunnet dette med at hun har oppholdt seg ulovlig i Norge i til sammen ett år og åtte måneder etter visumperioden, og at utvisning ikke var uforholdsmessig. Klageren var heller ikke vernet mot retur. Hun ble innmeldt i Schengen informasjonssystem.

Vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDI i at det var grunnlag for å utvise klageren. UNE var uenig i vurderingen fra klagerens advokat om at klagerens overtredelse ikke var grov fordi hun ikke hadde holdt seg i skjul, gitt uriktige opplysninger om identitet med videre. UNE mente at det var klart at klagerens ulovlige opphold på hele ett år og åtte måneder er et grovt brudd på utlendingsloven § 55. Det går frem av UDIs retningslinjer 2010-024 punkt 5.3.1.2 at det ved ulovlig opphold på mer enn ett år vurderes utvisning med fem års innreiseforbud. Selv om retningslinjene ikke er bindende for UNE gir de uttrykk for gjeldende praksis.  

Det var heller ikke uforholdsmessig å utvise klageren: klagerens handling er en alvorlig overtredelse. Signaleffekten overfor andre utlendinger (allmennpreventive hensyn) og hensynet til den alminnelige rettsoppfatning tilsier derfor utvisning.

Hennes tilknytning til Norge var utelukkende etablert under kortvarig opphold på turistvisum og opphold uten tillatelse. Hun har aldri hatt noen vanlig oppholdstillatelse. Slik tilknytning får liten betydning i vurderingen. Siden hun kom til Norge som voksen, mente UNE at hun har en sterk tilknytning til hjemlandet.

Klagerens voksne datter, svigersønn og barnebarn i Norge er ikke å anse som nære familiemedlemmer etter utlendingsloven § 70. Det ble derfor lagt liten vekt på tilknytningen til dem i forholdsmessighetsvurderingen.

Samlet sett mente UNE at utvisning av klageren ikke var uforholdsmessig, og fem års innreiseforbud var i tråd med praksis i sammenlignbare saker.

UNE mente at klageren ikke var vernet mot retur. UNE tok ikke stilling til troverdigheten av klagerens opplysninger om tilknytning til LTTE, men mente at det at hun hadde bodd på Sri Lanka i 14 år etter dette og reist ut av landet på vanlig måte var en indikasjon på at hun ikke risikerer forfølgelse. 

UNE var enig i innmeldingen i SIS.