Last updated: 26/06/2021 26/06/2021

Sammendrag: Familie

Ektefelle Innvandringsregulerende hensyn Pensjon/periodiske ytelser Underholdskrav Midler etter folketrygdlovens regler Familieetablering

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle i Norge, fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uførepensjon, men inntekten tilsvarte ikke "full minste årlige ytelse" etter folketrygdloven.

Bakgrunn

 
Klageren søkte familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen). Referansepersonen hadde permanent oppholdstillatelse i Norge. Han var hundre prosent arbeidsufør og mottok uførepensjon fra folketrygden.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE mente at kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Referansepersonen var ikke i arbeid og mottok uførepensjon fra folketrygden. Når referansepersonen mottar uførepensjon, må inntekten tilsvare minst "full minste årlig ytelse" etter folketrygdloven kapittel 12. Ektefellen mottok derimot redusert uførepensjon fordi han ikke hadde vært medlem av folketrygden lenge nok til å motta full minste årlige ytelse. UNE vurderte ikke om de andre kravene til forsørgelse (underholdskrav) var oppfylt, fordi det ikke hadde betydning for utfallet av saken.
 
Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn. UNE vurderte opplysningene om ektefellens helsesituasjon. Hvis referansepersonen ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer, kan uførepensjon av en viss størrelse oppfylle kravet til fremtidig inntekt. Regelverket har tatt høyde for de tilfeller referansepersonen ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer, og lovgiver har tatt et bevisst valg med hensyn til hvilke stønader og inntekter som kan medregnes som inntekt. Referansepersonens helseproblemer kan derfor ikke i seg selv tilsi at det gjøres unntak fra underholdskravet.
 
UNE viste videre til at formålet med underholdskravet blant annet er å sikre at den som får oppholdstillatelse, blir forsørget og ikke trenger støtte fra det offentlige. Kravet skal ifølge forarbeidene også bidra til en regulert innvandring. Det kan derfor i utgangspunktet ikke gjøres unntak fra underholdskravet når referansepersonen ikke har opptjent tilstrekkelige trygderettigheter.
 
UNE mente også at innvandringsregulerende hensyn tilsier at det skal svært mye til for å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av helsemessige årsaker. Klageren og referansepersonens situasjon skilte seg ikke vesentlig fra mange andre saker der referansepersonen har helseproblemer. UNE mente at referansepersonens helsesituasjon og behov for støtte og hjelp ville bli tilstrekkelig ivaretatt av det norske helsevesenet. UNE viste også til at det ikke var opplysninger i saken som tilsa at klageren og ektefellen ikke kunne leve sammen i klagerens hjemland, som også var referansepersonens opprinnelsesland.
 

Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn i saken eller en særlig tilknytning til Norge ut fra den betydning begrepene har i utlendingsloven § 38.

UNE hadde merket seg opplysningene i saken om at klagerens mor bor i Norge og er alvorlig syk, men mente etter en helhetsvurdering at dette ikke var tilstrekkelig til å gi oppholdstillatelse. UNE viste til at det å ha familiemedlemmer som er gamle og/eller alvorlig syke er situasjonen for svært mange som søker oppholdstillatelse. Innvandringsregulerende hensyn blir derfor tillagt avgjørende vekt. UNE mente også at helse- og omsorgssituasjon til klagerens mor ble tilstrekkelig ivaretatt av det norske helsevesenet. UNE viste videre til at klagerens mor hadde annen familie i Norge og at klageren kunne søke om visum for å besøke sin mor.

UNE mente at klageren heller ikke hadde en særlig tilknytning til Norge som tilsa at hun kunne få en tillatelse. Klageren hadde over flere år oppholdt seg lengre perioder i Norge. Klageren hadde aldri hatt oppholdstillatelse i Norge, og deler av oppholdstiden hadde vært ulovlig. Dette er en type oppholdstid som UNE etter praksis ikke legger særlig vekt på. Flere av klagerens nærmeste familiemedlemmer hadde oppholdstillatelse i Norge, men dette var ikke en tilknytning som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, siden det er reglene om familieinnvandring som må brukes når familie er den eneste eller viktigste tilknytningen til Norge. UNE viste til at klageren ikke fylte vilkårene for familieinnvandring med ektefellen, og mente det ville være en omgåelse av regelverket for familieinnvandring å gi klageren en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag basert på familietilknytningen alene.

Related links for this case brief

Var dette sammendraget nyttig?