Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Klageren har tidligere hatt oppholdstillatelse som au pair. Hun har også ved to anledninger hatt besøksvisum.

 

Klageren søkte familieinnvandring med ektefelle som er norsk statsborger (referansepersonen). Klageren og referansepersonen har et felles barn som er norsk statsborger. Barnet bor med klageren i hjemlandet. I klagen var det opplyst at korona pandemien hadde påvirket referansepersonens arbeidssituasjon slik at hans arbeidsgiver ikke kunne garantere hvor mye han ville jobbe fremover i tid.

 

Vurdering og konklusjon

 

UNE avslo søknaden fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. UNE mente kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Opplysningene fra Skatteetaten og NAV viste at referansepersonen de siste månedene hadde mottatt dagpenger. Dette er inntekt som ikke legges til grunn ved fastsettelse av fremtidig inntekt. I tillegg til dagpengene hadde referansepersonen i noen måneder hatt arbeidsinntekt. Det var imidlertid ikke fremlagt arbeidsavtale for dette arbeidsforholdet. Det fremgikk også av opplysninger fra Arbeidsgiver- Arbeidstaker registeret at dette arbeidsforholdet var avsluttet. UNE mente ut i fra dette at det ikke var sannsynliggjort at referansepersonen ville ha tilstrekkelig inntekt fremover i tid. UNE tok ikke stilling til om de øvrige underholdskravene var oppfylt fordi det ikke hadde betydning for avgjørelsen.

 

UNE gjorde ikke unntak fra underholdskravet fordi det ikke forelå særlig sterke menneskelige hensyn, slik begrepet skal forstås. Det er ikke et generelt unntak fra underholdskravet i saker der klageren og referansepersonen har felles barn, fordi dette er situasjonen i svært mange saken. Familiens situasjon skilte seg ikke vesentlig fra andre sammenlignbare saker der underholdskravet ikke er oppfylt. UNE viste også til at barnet bor sammen med sin mor og at det ikke var opplysninger som tilsa at hun ikke kan gi barnet tilstrekkelig omsorg. Det var heller ikke opplysninger som tilsa at barnet har et særlig behov for å ha begge foreldrene tilstede, utover det som gjelder for barn generelt.

 

UNE mente at det ikke var opplysninger i saken som tilsa at det var varige hindre for at familieinnvandring kunne skje i fremtiden. Det var blant annet ikke dokumentert at det vil være umulig å oppfylle underholdskravet. Det var heller ikke opplyst om forhold som tilsier at partene ikke kan leve sammen i klagerens hjemland. Etter en samlet vurdering mente UNE det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet.