Sammendrag: Utvisning

Bakgrunn

Klageren fikk forelegg for oppbevaring av narkotika. UDI utviste ham på bakgrunn av dette, for ulovlig opphold i Norge, og for å ha vanskeliggjort politiets arbeid under en utlendingskontroll.

I klagen på utvisningsvedtaket skrev advokaten at det etter praksis ikke var grunnlag for mer enn to års innreiseforbud. Advokaten mente at to gram amfetamin var et minimalt kvantum som ikke ga grunnlag for fem års innreiseforbud. Det var heller ikke tilstrekkelig bevist at klageren har oppholdt seg ulovlig i Norge.

Vurdering og konklusjon

Når det gjaldt grunnvilkåret for utvisning, viste UNE til at en utlending uten oppholdstillatelse i Norge kan utvises hvis han er ilagt straff for et forhold som kan medføre fengselsstraff. Klageren var ilagt et forelegg på 6000 kroner, subsidiært 12 dager i fengsel for oppbevaring av narkotika.

Om det ulovlige oppholdet, skrev UNE at klageren, som borger av Marokko med oppholdstillatelse i Spania, har klageren rett til å oppholde seg i Norge i inntil tre måneder i løpet av en periode på seks måneder. På bakgrunn av funn på klagerens mobiltelefon var UNE enig i UDIs vurdering av at klageren hadde oppholdt seg i Norge sammenhengende i en periode som oversteg den visumfrie perioden. UNE understreket imidlertid at dette ulovlige oppholdet ikke utgjorde en del av utvisningsgrunnlaget fordi koronapandemien kan ha gjort det vanskelig å reise ut i den aktuelle perioden.

I vurderingen av om det var uforholdsmessig å utvise klageren, viste UNE til at handlingen klageren er straffet for regnes som et alvorlig lovbrudd, og at narkotikakriminalitet utgjør et alvorlig samfunnsproblem. Hensynet til klageren selv tilsa ikke at det var uforholdsmessig å utvise ham. Han har aldri hatt noen vanlig oppholdstillatelse i Norge, og hans tilknytning Norge er kun etablert under visumfritt opphold. Slik tilknytning tillegges liten betydning i vurderingen.

Klageren har heller ingen familiemessig tilknytning som talte mot utvisning, siden ingen av hans nærmeste familiemedlemmer er bosatt i Norge. Siden klageren ikke hadde oppholdstillatelse i Norge, ville en utvisning først og fremst ha som konsekvens at han blir nektet adgang til Norge så lenge innreiseforbudet gjelder.

Samlet sett mente UNE at det ikke var uforholdsmessig å utvise klageren med fem års innreiseforbud. Allmennpreventive og innvandringsregulerende hensyn tilsa at adgangen til å utvise burde benyttes i dette tilfellet.

Registreringen i Schengen informasjonssystem (SIS) var slettet etter anmodning fra Spania.