Last updated: 03/03/2022 03/03/2022

Sammendrag: Statsborgerskap

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hun ikke oppfylte kravet om å ha vært selvførsørget de siste 12 månedene. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra kravet. UNE behandlet saken etter de gamle reglene for permanent oppholdstillatelse, fordi UDI fattet vedtak før de nye reglene trådte i kraft 01.02.2021.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om norsk statsborgerskap. Hun opplyste at hun hadde fått veiledning hos NAV for å finne arbeid, men det hadde vært vanskelig å få en jobb. Etter det fikk hun kurs hos NAV og vikarjobb i barnehager.
 
UDI avslo søknaden fordi klageren ikke oppfylte kravet om å ha vært selvforsørget det foregående året. Det var ikke var særlige grunner til å gjøre unntak fra dette kravet.
 
I klagen skrev klageren blant annet at hun hadde flere helseplager, og leverte legeattest på at hun hadde vært arbeidsufør i perioder. Hun påpekte også at hun som ufaglært fikk mindre betalt, og at hun hadde bedt NAV om hjelp til å finne en varig jobb med bedre betaling.
 
UDI endret ikke sin vurdering. Selv om klageren hadde vært noe arbeidsufør i løpet av det siste året, var det ikke dokumentert at det var så omfattende at hun kunne omfattes av unntaket fra selvforsørgelse. Legeerklæringen viste kun at hun hadde vært sykemeldt i perioder.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE behandlet klagerens sak etter de gamle reglene for permanent oppholdstillatelse, siden UDI fattet vedtak i saken før de nye reglene trådte i kraft 01.02.2021.
 
En utlending som søker om norsk statsborgerskap må fylle vilkårene for en permanent oppholdstillatelse. Et av vilkårene for permanent oppholdstillatelse er at man har vært selvforsørget de siste 12 månedene. Klageren må for det første ha hatt en viss inntekt eller andre midler i denne perioden. For det andre kan hun ikke ha mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Regler om dette står i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f og utlendingsforskriften § 11-11.
 
Det er flere måter å oppfylle vilkåret om inntekt eller andre midler på. Klageren kan oppfylle vilkåret dersom hun har hatt en kombinasjon av midler som tilsvarer 82% av lønnstrinn 19. Det er bare enkelte midler som regnes med, blant annet arbeids- og næringsinntekt, privat pensjon, visse ytelser fra NAV, studielån eller stipend fra Lånekassen, og introduksjonsstønad. Vilkåret vil også som hovedregel være oppfylt dersom klageren de siste tolv månedene har hatt arbeidsinntekt fra heltidsarbeid eller fra deltidsstillinger som til sammen utgjør heltidsarbeid. Det tredje alternativet er at klageren kan oppfylle kravet til inntekt eller andre midler dersom hun de siste tolv månedene har mottatt studielån eller stipend tilsvarende basisstøtten for høyere utdanning i Lånekassen.
 
UNE innhentet opplysninger fra Skatteetaten, Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og Lånekassen, og så at klageren ikke oppfylte noen av alternativene ovenfor. UNE tok ikke stilling til om hun hadde mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.
 
For noen grupper stilles det ikke krav om å forsørge seg selv. Dette står i den gamle utlendingsforskriften § 11-11 tredje ledd, og gjelder blant andre utlendinger som ved dokumentasjon fra NAV eller i legeerklæring sannsynliggjør at de på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke har vært i stand til å utføre inntektsgivende arbeid utover 50 % de siste tolv månedene. UNE mente at klageren ikke var omfattet av unntaksregler for selvforsørgelse. Det var ikke dokumentert at klageren på grunn av sykdom hadde vært ute av stand til å utføre inntektsgivende arbeid utover 50 % de siste tolv månedene. UNE la også vekt på at klageren så ut til å ha jobbet forholdsvis mye hver måned, selv om hun i kortere perioder på grunn av arbeidsløshet hadde mottatt dagpenger i løpet av de siste 12 månedene.
 
UNE vurderte om det kunne gjøres unntak fra kravet om selvforsørgelse som følge av "særlige grunner", etter den gamle utlendingsforskriftens § 11-11 fjerde ledd. UNE vurderte opplysningene i saken, blant annet at klageren hadde søkt arbeid over lengre tid, at hun delvis var forhindret fra å jobbe på grunn av sykdom, og at korona-pandemien hadde gjort det vanskelig å få arbeid. UNE mente det ikke var særlige grunner i klagerens sak, og viste til at unntaksadgangen kun er ment å gjelde tilfeller der det vil være særlig urimelig å forvente at utlendingen vil kunne oppfylle kravet til selvforsørgelse. Klageren hadde den siste tiden hatt jevnt over høyere inntekt enn tidligere, og UNE mente det var sannsynlig at hun ville kunne oppfylle kravet til selvforsørgelse på et senere tidspunkt. Hun fikk derfor ikke unntak.
 

Var dette sammendraget nyttig?