Last updated:
23/11/2021
23/11/2021
Please note that not all the information on this page is available in English
Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin voksne datter i Norge fordi hun ikke var uten slektninger i hjemlandet. Sønnen, som også oppholdt seg i Norge, hadde ikke en oppholdstillatelse som ga grunnlag for permanent opphold.
Bakgrunn
En mor (klageren) søkte om midlertidig oppholdstillatelse fra utlandet. Formålet var å bo sammen med sin voksne datter i Norge. Hun hadde også en sønn som oppholdt seg i Norge med studietillatelse, som er en midlertidig oppholdstillatelse som ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Vurdering og konklusjon
UNE var enig i UDIs vurdering. Vilkårene for familieinnvandring mellom mor og voksent barn i Norge var ikke oppfylt, fordi klageren ikke var uten slektninger i hjemlandet. Klagerens sønn, som også oppholdt seg i Norge, hadde kun en midlertidig oppholdstillatelse som ikke ga grunnlag for permanent opphold. Sønnen kunne altså ikke fortsette å bo i Norge når han var ferdig med studiene, med mindre han fikk en annen type tillatelse. Inntil det eventuelt skjedde, var ikke klageren uten slektninger i hjemlandet. UNEs praksis krever at slektninger i utlandet må ha tillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Sønnens midlertidige fravær fra hjemlandet for å studere gjorde derfor ikke at klageren var uten slektninger i hjemlandet.
Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som ga grunnlag for oppholdstillatelse etter §§ 49 og 38. Klagerens tidligere opphold i Norge i flere perioder på familiebesøk og Schengenvisum var ikke sterk nok tilknytning. Slike opphold gir ikke grunnlag for permanent opphold i Norge, og forutsetter at klageren skal returnere til hjemlandet når visumet utløper. Klageren kom til Norge i voksen alder og ville også derfor ha sterkere tilknytning til hjemlandet enn til Norge.
UNE vurderte også opplysningene om at datteren er gift og bor i Norge, og at sønnen studerer her. At man har familie i Norge anses ikke alene å være tilstrekkelig tungtveiende til at det utgjør en særlig tilknytning i utlendingslovens betydning av begrepet. Det er nettopp dette regelverket om familieinnvandring handler om.