Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

En kvinne hadde fått midlertidig oppholdstillatelse fordi hun var gift med en person med lovlig opphold i Norge, se utlendingsloven § 40. Etter tre år søkte hun om permanent oppholdstillatelse. UDI avslo søknaden fordi de mente at hun ikke oppfylte vilkåret om å være selvforsørget. Hun oppfylte heller ikke noen av vilkårene for unntak fra dette kravet.

 

Det er et vilkår for å få permanent oppholdstillatelse at klageren har vært selvforsørget de siste tolv månedene. Klageren må ha hatt en viss inntekt eller andre midler i denne perioden, og kan ikke ha mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Se utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f og utlendingsforskriften § 11-11 (merknad: gammelt regelverk, søknaden ble levert før regelendringene 01.01.2021). UNE gjennomgikk klagerens inntekter, og fant at hun ikke oppfylte lovens vilkår om selvførsørgelse.

 

Det kan gjøres unntak fra kravet om selvforsørgelse dersom "særlige grunner" taler for det. Klageren hadde anført at det måtte gjøres unntak av slike grunner. Hun fortalte at hun hadde fått en jobb, men selskapet avbrøt ansettelsen på grunn av korona-pandemien. Siden 2019 hadde hun dessuten søkt mange jobber uten positivt svar. I tillegg hadde hun og barna slitt med tilpassingen i Norge. 

 

UNE mente at dette ikke utgjorde særlige grunner i utlendingslovens forstand. Det skal mye til for at det skal foreligge særlige grunner, og unntaket er kun ment å gjelde i tilfeller der det vil være særlig urimelig å forvente at utlendingen vil kunne oppfylle kravet om selvforsørgelse. UNE viste til at de fleste utlendinger har tilpasningsproblemer når de flytter til et nytt land, og at svært mange mennesker er rammet av korona-pandemien. Det var derfor vanskelig å vektlegge disse to momentene i vurderingen. Angående anførselen om at klageren over tid hadde søkt på mange jobber uten positivt svar, viste UNE til at perioden ikke i seg selv tilsa at det skulle gjøres unntak fra selvforsørgerkravet. UNE la også vekt på at klageren kun hadde søkt om arbeid innenfor samme type stilling, siden det forventes at klageren søker bredt for å øke sjansene for å bli selvforsørget. I tillegg viste UNE til at antall søknader og avslag ikke var dokumentert.

 

UNE konkluderte med at det samlet sett ikke var urimelig å forvente at klageren ville kunne oppfylle kravet om selvforsørgelse i fremtiden, og opprettholdt UDIs avslag.