Sammendrag: Visum

Bakgrunn

Klageren søkte om visum for å besøke sin ektefelle Norge. UDI avslo søknaden, og viste til 32 (1) bokstav a i visumforordningen og utlendingsloven § 10 første ledd bokstav c, og at klageren tidligere var utvist og innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med fem års innreiseforbud. UDI skrev at innreiseforbudet fortsatt var gjeldende.

UDI viste også til Justisdepartementets instruks GI-08/2020 om at visumsøknader som hovedregel skal avslås av hensyn til folkehelsen på grunn av koronapandemien. UDI mente at klageren var omfattet av unntak som ga adgang til innreise i medhold av rundskriv G-18/2020 § 3 bokstav q. UDI mente imidlertid det var tvil om klageren ville forlate Schengen området innen utløpet av visumperioden. UDI viste blant annet at det var innført restriksjoner for innreise til Vietnam som kunne gjøre det praktisk vanskelig for klageren å returnere innen utløpet av visumperioden.

I klageomgangen ble det påpekt at UDI hadde feilberegnet tidspunktet for når innreiseforbudet opphører, og at dette måtte rettes opp.

I klageoversendelsen var UDI enig i at det var gjort feil i vedtaket, og at visumsøknaden ikke kunne avslås på grunn av SIS-innmeldingen. UDI oppretthold likevel avslaget  på grunn av klagerens dårlige returforutsetninger.

Vurdering og konklusjon

Da UNE behandlet saken var den tidligere forskriften blitt erstattet 01.07.2020 med midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (innreiserestriksjonsloven) og forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen. UNE skrev at klageren nå var unntatt fra innreiserestriksjonene etter innreiseforskriften bokstav q nr 1, fordi hun var i familierelasjon til ektefelle bosatt i Norge.

UNE skrev at visum likevel bare kan gis hvis vilkårene for visum ellers er oppfylt. Et hovedspørsmål ved vurderingen av en visumsøknad er om klageren vil forlate Schengen området før visumperioden utløper. Det står i visumforordningen artikkel 31 (1) b at visumsøknaden skal avslås hvis det er rimelig tvil om klageren vil dra tilbake til hjemlandet. Dette kalles vurderingen av returforutsetningene.

Siden klageren kommer fra en region og et land der det generelt er et utvandringspotensiale til Norge og Schengen-området, anses de generelle returforutsetningene som svake. UNE var enig i UDIs endrede visumpraksis for borgere av Vietnam som følge av de restriksjoner som gjelder for innreise til Vietnam og betydningen dette har for klagerens muligheter til å gjennomføre planlagt hjemreise.

Hvis de generelle returforutsetningene er svake, må det finnes individuelle forhold som øker sjansen for at klageren returnerer til hjemlandet før visumperioden går ut. Sterke velferdshensyn kan også veie opp for svake returforutsetninger. UNE var enig i at de individuelle returforutsetningene var svake; klageren hadde ikke dokumentert at hun var i arbeid, hadde regelmessig inntekt eller hadde eiendom eller andre økonomiske forpliktelser i hjemlandet. Ut fra visumpraksis for «rød gruppe» som midlertidig er gjeldende for klageren, er besøk til ektefelle et velferdshensyn som i utgangspunktet ikke tillegges vekt. Samlet sett var klagerens returforutsetninger for svake til at visum kunne gis.