Last updated: 01/09/2021 01/09/2021

Sammendrag: Arbeid

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært fordi hennes kompetanse ikke var relevant for stillingen. Det avgjørende for relevanskravet er om den faglærte kompetansen er nødvendig for å utføre jobben.

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere hatt oppholdstillatelse i Norge som student og som faglært arbeidssøker.

Hun søkte deretter om oppholdstillatelse som faglært for å arbeide som restaurantsjef ved en asiatisk restaurant.

UDI avslo søknaden fordi vilkåret om relevans ikke var oppfylt.

Vurdering og konklusjon

UNE la til grunn at klageren var faglært siden hun hadde dokumentert at hun hadde fullført en mastergrad i Business Administration (MBA).

For å få oppholdstillatelse som faglært er det imidlertid et krav om at kompetansen er relevant for stillingen. Dette følger av utlendingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav a. UNE skrev at vilkåret om relevans innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært, og at klageren har nettopp denne kompetansen. Det at man har faglært kompetanse som er nyttig eller positivt for arbeidet, betyr ikke at kompetansen er relevant i utlendingsforskriftens forstand. Det avgjørende er om klagerens kompetanse som faglært er nødvendig for å utføre jobben.

Ut fra hvordan arbeidsoppgavene var beskrevet i arbeidstilbudet, arbeidskontrakten og den utdypende stillingsbeskrivelsen, mente UNE at det ikke var sannsynliggjort at hoveddelen av klagerens arbeidsoppgaver i stillingen krever faglært kompetanse. UNE viste blant annet til at det normalt ikke kreves faglært kompetanse for å arbeide som restaurantsjef i Norge, selv ved relativt store virksomheter.

I vurderingen så UNE også hen til virksomhetene art og størrelse, og innhentet informasjon fra arbeidstakerregisteret, Brønnøysundregisteret og virksomhetens egen nettside, uten at det endret vurderingen. UNE stilte også spørsmål ved behovet for en egen restaurantsjef når restauranten allerede hadde flere daglige ledere ifølge AA-registeret.

Det var ikke sterke menneskelige hensyn i saken og klageren hadde heller ikke særlig tilknytning til Norge som kunne gi grunnlag for tillatelse etter utlendingsloven § 38.

Var dette sammendraget nyttig?