Sammendrag: EØS
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger fordi hans ektefelle ikke ble ansett å ha utøvd EØS-rettigheter i Sverige. Det var ikke dokumentert at ektefellen hadde utøvd oppholdsrett i Sverige som arbeidstaker i tre sammenhengende måneder forut for returen til Norge.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdskort i Norge som familiemedlem til en EØS-borger. Bakgrunnen var at han hadde inngått ekteskap med en norsk borger som etter det opplyste hadde utøvet EØS-rettigheter i Sverige.
UDI avslo søknaden fordi referansens (ektefellens) arbeid i Sverige var av marginal art og ikke tilstrekkelig til at det kunne sies at hun hadde utøvd oppholdsrett etter EØS-regelverket som arbeidstaker i Sverige.
UNEs vurdering
Familiemedlemmer til en EØS-borger omfattes av bestemmelsene i utlendingsloven kapittel 13 så lenge de følger eller slutter seg til denne borgeren. Familiemedlemmer til en norsk borger omfattes også dersom de følger eller slutter seg til den norske borgeren, forutsatt at denne borgeren returnerer til Norge etter å ha utøvet retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen i et annet EØS-land eller EFTA-land. Det står i utlendingsloven § 110.
For å få avledet status som familiemedlem, må det først konstateres at referansen (her: ektefellen) har utøvet EØS-rettigheter i et annet EØS-land enn Norge.
UNE viste til at de to månedene klagerens ektefelle hadde utøvd EØS-rettigheter i Sverige, var for kort tid til å komme inn under de aktuelle bestemmelsene. Vilkåret er at referansen må ha utøvet EØS-rettigheter i EØS-landet i minst tre sammenhengende måneder.
Det går frem av EFTA-domstolens uttalelse at vilkårene må være oppfylt ved retur. UNE viste til at referansen i flere måneder før hun returnerte til Norge ikke var i Sverige under utøvelse av EØS-reglene, og vilkårene etter utlendingsloven § 112 var dermed ikke oppfylt.