Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Klageren søkte om oppholdstillatelse ved et politidistrikt i Norge. Hun søkte om familieinnvandring med samboer i Norge (referansepersonen). 

 

Både klageren og referansepersonen var opprinnelig fra Afghanistan. Referansepersonen var norsk borger og klageren hadde permanent oppholdstillatelse i Sverige. Klageren var på søknadstidspunktet gravid med deres felles barn.

 

UDI avslo søknaden fordi kravet om at begge parter skal ha fylt 24 år ikke var oppfylt (24-årskravet). UDI viste til at partene hadde bakgrunn fra Afghanistan hvor det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer. UDI gjorde ikke unntak fra kravet fordi de ikke mente det var åpenbart at samlivet var frivillig.

 

UNEs vurdering og konklusjon

 

I forbindelse med UNEs behandling av saken ble det gjennomført en forvaltningssamtale med klageren, der hun redegjorde for forholdet til referansepersonen.

 

UNE mente etter en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken at det var åpenbart at samlivet mellom partene var frivillig. UNE gjorde derfor unntak fra 24-årskravet. UNE merket seg at partene hadde fått barn sammen uten at de hadde inngått ekteskap. UNE viste til at dette er i strid med afghansk kultur og talte for at partenes familier ikke var særlig konservative. UNE så også hen til opplysningene fra klageren om at hun og referansepersonen ikke var religiøst gift og at det aldri hadde vært et krav fra familien om at de måtte inngå ekteskap. Det var videre fremlagt dokumentasjon som viste at partene hadde besøkt hverandre jevnlig, og at klageren hadde reist alene til Norge når hun besøkte referansepersonen. Det ble også lagt til grunn at partene hadde møttes tilfeldig, og opplysningene i saken tilsa at partenes familier ikke hadde vært involvert. 

 

De øvrige vilkårene for tillatelse var også oppfylt. UNE omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med samboer i Norge.