Sammendrag: Arbeid

Bakgrunn

Klageren har tidligere hatt flere opphold i Norge. Hans arbeidsgiver søkte om midlertidig oppholdstillatelse på vegne av klageren, for at han skulle arbeide som kokk på et gatekjøkken. Vedlagt søknaden lå blant annet kopi av klagerens pass, bekreftelse på bolig, arbeidstilbud, diplom, attester og CV.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente at klageren ikke hadde dokumentert sin faglærte kompetanse. Det var heller ikke sannsynliggjort at stillingen krevde kompetanse som faglært. I klagen påpekte arbeidsgiveren at klageren hadde lang erfaring som kokk innenfor det tyrkiske kjøkken. Hans spesialkompetanse var at han laget all mat fra grunnen av. Arbeidsstedet var ikke et tradisjonelt gatekjøkken, og arbeidsgiveren mente stillingen krevde spesialkunnskap. Klageren ville ha en rekke oppgaver utover selve matlagingen, og arbeidsgiveren hadde forsøkt å finne tilsvarende kompetanse på det norske arbeidsmarkedet uten hell. Vedlagt klagen lå det blant annet fullmakt, nytt arbeidstilbud som kjøkkensjef, attester og kursbevis.

 

UNEs vurdering

En oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker i Norge stiller blant annet krav til kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår, se utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1.

 

For å bli ansett som faglært arbeidstaker må utlendingen ha fagutdanning, fagbrev eller ha utdanning fra høyskoleuniversitet eller ha spesielle kvalifikasjoner. Fagutdanning betyr en fullført utdanning som minimum tilsvarer en treårig yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå i Norge. UNE mente at vilkåret ikke var oppfylt. Klagerens utdanning var for kort. Han hadde heller ikke fremlagt dokumentasjon på hvilke fag han hadde bestått. UNE mente det ikke var sannsynliggjort at klageren har fullført en utdanning som tilsvarer en norsk kokkeutdanning på videregående skoles nivå.

 

Siden klageren ikke hadde formell kompetanse, vurderte UNE om han hadde spesielle kvalifikasjoner. Klageren må da gjennom praktisk arbeidserfaring, eventuelt i kombinasjon med utdanning, ha fått kompetanse som tilsvarer minst en norsk fagutdanning på videregående skoles nivå. UNE vurderte de fremlagte attestene, og fant at klageren hadde over seks års arbeidserfaring som kokk. Attestene var imidlertid ikke detaljerte nok, og manglet blant annet opplysninger om hva slags opplæring han hadde fått, hvilke arbeidsoppgaver han hadde utført og hvilke kvalifikasjoner han hadde opparbeidet seg. UNE mente derfor at klageren heller ikke kunne anses å være faglært på grunnlag av spesielle kvalifikasjoner.

 

UNE konkluderte med at klageren ikke hadde faglært kompetanse og avslo søknaden. UNE bemerket også at klageren ikke skulle utføre faglært arbeid i Norge, se utlendingsforskriften § 6-1 første ledd bokstav a. Klageren skulle arbeide som kokk eller kjøkkensjef. I Norge kreves det vanligvis ikke kompetanse som faglært for å arbeide på gatekjøkken. Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at denne stillingen var et unntak.

 

Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. At klageren hadde en voksen datter bosatt i Norge, utgjorde ikke en slik tilknytning.