Sammendrag: Arbeid

Bakgrunn

Klageren søkte om oppholdstillatelse for å arbeide som hovedtrener for en idrettsklubb. Vedlagt søknaden var blant annet arbeidstilbudsskjema, CV, brev fra idrettsklubben og bekreftelse fra idrettsforbundet klubben tilhørte. UDI avslo søknaden og viste blant annet til at arbeidsgiveren også skulle leie ut klageren til andre klubber og forbund. UDI påpekte at idrettsklubben ikke var registrert som bemanningsforetak og det var heller ikke fremlagt oppdragsbekreftelser.

 

Arbeidsgiveren forklarte i klagen at idrettsklubben samarbeidet med andre klubber om treninger, samlinger og konkurranser.  Klageren skulle imidlertid ikke leies ut slik bemanningsforetakene gjør, og arbeidsgiveren hadde ikke som formål å drive med utleie. UDI fattet nytt vedtak i saken. UDI mente at det ikke lenger fremsto som klageren skulle leies ut, men avslo søknaden fordi det ikke var sannsynliggjort at klageren skulle trene utøvere på høyt nivå.

 

Klageren klaget på vedtaket. Han hadde nå en arbeidskontrakt hos en annen klubb, som hadde utøvere med høyest ranking i Norge i sine aldersklasser. Vedlagt lå blant annet brev fra de to klubbene, samt særforbundet de var knyttet til. UDI vurderte klagen, men mente det fortsatt ikke var sannsynliggjort at klageren skulle bruke mesteparten av sin stilling til å trene utøvere på høyt nivå.

 

Klagers fullmektig skrev til UDI at praksisen med å kreve at en trener fra land utenfor EU og EØS skal trene på toppnivå var UDIs egen tolkning. Klubben hadde stort behov for kvalifiserte trenere, og UDIs krav utelukket i praksis at den aktuelle idretten kunne få tilgang til en trener som kunne heve nivået nasjonalt, siden det per i dag var få eller ingen som hevdet seg i internasjonale konkurranser og satset på landslag.

 

UNEs vurdering og konklusjon

For å bli ansett som faglært arbeidstaker må utlendingen ha fagutdanning, fagbrev eller ha utdanning fra høyskoleuniversitet eller ha spesielle kvalifikasjoner. Det er videre et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Se utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1.

 

Når det gjelder idrettstrenere spesielt, er det etter forvaltningspraksis et krav at hoveddelen av oppgavene som trener må være knyttet til å trene utøvere på høyt nivå. Innen individuell idrett vil den antatte plasseringen på nasjonalt nivå være avgjørende. Det er kun idrettsutøvere og trenere som tilhører det øverste nasjonale nivå, som anses å utøve/trene idrett på høyt nivå. Ved vurderingen er det relevant å legge vekt på tidligere plasseringer og resultater, tidligere deltakelse i internasjonale konkurranser og forventet aktivitetsnivå og satsing i Norge.

 

UNE mente at kravet om at hoveddelen av oppgavene skulle være knyttet til utøvere på høyt nivå ikke var oppfylt. Klageren var tilbudt en stilling ved en idrettsklubb, og hadde også arbeidskontrakt med en annen klubb. UNE vurderte opplysningene fra klubbene og deres særforbund, men fant at klubbene hadde få eller ingen utøvere som kunne regnes å være på høyt nivå.

 

UNE hadde forståelse for klubbenes ønske om å øke nivået på idretten nasjonalt, men viste til at bestemmelsen ikke er ment for å hente inn trenere for å øke nivået på sikt. Det er et krav at hoveddelen av oppgavene som idrettstrener må være knyttet til å trene utøvere på høyt nivå.

 

UNE viste også til at det er et vilkår at det må foreligge et konkret tilbud om arbeid. Arbeidstilbudet må som hovedregel være heltidsarbeid for én arbeidsgiver. I søknaden hadde klageren fremlagt kontrakt og arbeidstilbud fra én arbeidsgiver/klubb, mens han i klagen hadde lagt frem arbeidskontrakt fra en annen arbeidsgiver/klubb. Det var opplyst at klubbene samarbeidet om søknaden, men UNE mente at det ikke var tilstrekkelig dokumentert om klageren kun skal jobbe for den ene eller begge klubbene.