Sammendrag: Tilbakekall
UDI kalte tilbake klagerens statsborgerskap fordi de mente hun hadde gitt uriktige opplysninger om bosted og hensikten om å forbli bosatt i Norge da hun søkte om norsk statsborgerskap. Nemnda mente at hun ikke hadde gitt uriktige opplysninger og at det dermed ikke var grunnlag for tilbakekall.
Sakens bakgrunn
UDI tilbakekalte klagerens statsborgerskap fordi de mente at hun forsettlig hadde tilbakeholdt opplysninger som var vesentlige for innvilgelse av søknaden. UDI mente at hun ikke var bosatt i Norge da hun fikk innvilget statsborgerskapet, og at det var informasjon i saken som tilsa at hun ikke hadde til hensikt å bli boende her da hun søkte om norsk statsborgerskap. UDI viste til klagerens langvarige utenlandsopphold.
Saken ble klaget inn til UNE. Klageren fortalte at hun aldri hadde til hensikt å bosette seg utenfor Norge, og at hun hele tiden var bostedsregistrert i Norge. UNE besluttet at saken skulle behandles i nemndmøte.
UNEs vurdering
Nemnda viste til at et statsborgerskap kan kalles tilbake dersom søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger av vesentlig betydning for saken. Det er et krav at klageren har visst at hun holdt tilbake opplysninger eller at opplysningene hun ga var uriktige. Det er UNE som har ansvaret for å bevise at søkeren mest sannsynlig har gjort dette.
Nemnda mente at klageren ikke hadde gitt uriktige opplysninger om sitt bosted og sin hensikt om å forbli bosatt i Norge da hun søkte om norsk statsborgerskap. Derfor var det ikke grunnlag for å kalle tilbake klagerens norske statsborgerskap.
Nemnda tok ikke stilling til om klageren var å anse som bosatt i Norge på vedtakstidspunktet, men viste til at hun ikke på noe tidspunkt hadde gitt uttrykk for at hun planla å oppgi sitt bosted i Norge. Hun var fortsatt registrert som bosatt og eide en leilighet her. Nemnda påpekte videre at UDI var kjent med at klageren hadde hatt flere langvarige opphold i utlandet før hun søkte om norsk statsborgerskap. UDI var også kjent med at hun var gift med en utenlandsk statsborger. Heller ikke mangelfulle opplysninger om søknad om permanent oppholdsrett i et tredjeland innebar at hun forsettlig hadde fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. UNE bemerket at klageren hadde forsøkt å finne praktiske løsninger for å tilbringe tid med sin ektefelle, som arbeidet utenlands.