Sammendrag: Familie
Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var dokumentert at klageren og referansepersonen hadde bodd sammen i et etablert og fast samboerskap i minst to år.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med samboer i Norge. Referansepersonen er av samme nasjonalitet som klageren, og har midlertidig oppholdstillatelse i Norge som faglært. Vedlagt søknaden fulgte blant annet en seks måneders leiekontrakt for bolig fra hjemlandet. Leiekontrakten var inngått med utleier, av klageren og referansepersonen i fellesskap. Vedlagt var også en uttalelse fra klageren om at han og referansepersonen har vært i et langvarig forhold siden 2015 og at de har bodd sammen siden våren 2021.
UDI begrunnet avslaget med at klageren og referansepersonen hadde bodd sammen i mindre enn to år. I klageomgangen opplyste klageren at han og referansepersonen regelmessig hadde delt faste utgifter de siste tre årene. Klageren la frem bankutskrifter for å dokumentere dette. Klageren opplyste også at han og referansepersonen hadde planer om å inngå ekteskap høsten 2023, og at de hadde reservert tidspunkt for vigselen.
UNEs vurdering
UNE var enig med UDI i at klageren ikke hadde dokumentert at samboerskapet var av minst to års varighet. Vilkårene for å oppholdstillatelse som samboer var dermed ikke oppfylt. Det var heller ingen opplysninger om forhold som tilsa at det var sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at oppholdstillatelse likevel burde gis.