Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle. Referansepersonen er opprinnelig også fra Pakistan. Han er nå norsk statsborger. Klageren har søkt om oppholdstillatelse for familieinnvandring med samme referanseperson tre ganger tidligere. De tidligere søknadene ble avslått fordi referansepersonen ikke var skilt fra sin tidligere ektefelle da ekteskapet med klageren ble inngått, og fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt (underholdskravet).

I den fjerde søknaden opplyste partene at de hadde giftet seg på nytt, men at vigselsattesten (nikah nama) var fylt ut feil. Som vedlegg til den fjerde søknaden fulgte diverse dokumentasjon, blant annet skilsmisseattest for referansepersonen og hans tidligere ektefelle, den nye vigselsattesten, samt diverse lønnslipper, referansepersonens arbeidsavtale osv.

Basert på opplysningene i den innsendte vigselsattesten sammenholdt med landinformasjon, mente UDI at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at det nye ekteskapet var gyldig inngått. Vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 40 var dermed ikke oppfylt.

UNEs vurdering

Ekteskap som er inngått i utlandet anerkjennes som hovedregel i Norge hvis det er gyldig i vigselslandet. Dette gjelder likevel ikke hvis én av partene var gift med en annen på vigselstidspunktet, og minst én av ektefellene var norsk statsborger da vigselen fant sted. Reglene om dette står i ekteskapsloven § 18 a.

UNE var enig med UDI i at klageren og referansepersonen ikke kan anses som ektefeller etter utlendingsloven § 40 fordi det ikke var dokumentert at partene var skilt mellom første og andre ekteskapsinngåelse.

Det følger av informasjon fra Landinfo at hvis en pakistansk kvinne gifter seg på nytt med samme ektefelle, så må hun være registrert skilt først. For at skilsmissen skal være juridisk gyldig, må den være registrert ved det landbyrådet der ekteskapet opprinnelig ble registrert. Videre er det et krav at iddat-perioden på 90 dager må løpe ut før partene inngår nytt ekteskap. Hvis partene gjenopptar ekteskapet innenfor iddat-perioden ,foreligger det ikke skilsmisse. Det var ikke lagt frem dokumentasjon på at det første ekteskapet mellom partene var registrert oppløst ved skilsmisse i forkant av at det nye ekteskapet ble inngått. Det var heller ikke dokumentert at iddat-perioden på 90 dager var overholdt. Basert på den fremlagte vigselsattesten stod det at skilsmissen ble gitt i form av en affidavit samme dag som partene inngikk ekteskap for andre gang.  Den andre ekteskapsinngåelsen måtte derfor anses som en gjenopptakelse av det første ekteskapet, og ikke som et nytt ekteskap. Siden referansepersonen allerede var gift med en annen da han giftet seg med klageren første gang, kunne ekteskapet med henne ikke anerkjennes, og det nye ekteskapet mellom partene kunne heller ikke anses som gyldig inngått.

UNE mente at det ikke var sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at klageren skulle gis oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 49. Når det gjelder den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), bemerket UNE at EMK artikkel 8 først og fremst beskytter et allerede etablert familieliv, og ikke gir noen rett til å etablere nytt familieliv. Resultatet var derfor ikke i strid med Norges internasjonale forpliktelser.