Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Sakens bakgrunn:

UDI hadde avslått søknaden om permanent oppholdstillatelse fordi de mente at klageren ikke hadde hatt sammenhengende opphold de siste tre årene. UDI viste til at hun hadde hatt en periode på over tre måneder der hun ikke hadde hatt gyldig tillatelse.

 

UNEs vurdering:

En utlending med midlertidig tillatelse enten som flyktning etter lovens § 28 eller på humanitært grunnlag etter lovens § 38 har først rett til permanent oppholdstillatelse dersom han/hun de siste fem årene har oppholdt seg i Norge med tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Dette gjelder også for personer som har fått oppholdstillatelse som familiemedlem til utlending som nevnt. Klageren hadde hatt en slik tillatelse.

 

UNE viste til at utlendingsmyndighetene tillater perioder uten en tillatelse ("glipper") på opptil tre måneder i løpet av de siste tre årene (eller fem årene). Slike perioder regnes fra utløpet av en tillatelse og frem til utlendingen har søkt på nytt på en korrekt måte (forutsatt at søknaden tas til følge), eller frem til det er søkt om permanent oppholdstillatelse. Klageren var uten en slik gyldig tillatelse fra hennes midlertidige oppholdstillatelse utløp i januar 2020 og frem til hun søkte om permanent oppholdstillatelse i september 2020. Totalt utgjør dette mer enn tre måneder. Klageren hadde dermed ikke hatt gyldig tillatelse de siste fem årene.

 

Det ble også presisert i vedtaket at fordi klageren var mindreårig da hennes midlertidige oppholdstillatelse utløp, var det foreldrenes ansvar for å fremme ny søknad. I dette tilfellet måtte klageren identifiseres med sine foreldre, da det ikke forelå forhold som var utenfor deres kontroll som gjorde at søknaden ble fremsatt for sent.