Sammendrag: Reisedokumenter

Klagerens mor søkte om fornyelse av hennes utlendingspass. Moren la ved flere dokumenter, blant annet et skjema for melding om tap av norsk utlendingspass. Klagerens utlendingspass hadde blitt mistet for om lag et år siden.

 

UDI avslo søknaden fordi Norge ikke utsteder norske reisedokumenter når klageren kan få pass fra hjemlandet. Somaliske pass ble tidligere ikke anerkjent, men klageren kunne nå få pass fra hjemlandet.

 

UNE var enig i UDIs avslag. UNE viste til at det var flere ambassader i Europa der det var mulig å søke om somalisk pass. Det var ikke dokumentert at familien forgjeves hadde forsøkt å skaffe pass til klageren. UNE mente det ikke var noen "særlige grunner" til at klageren likevel kunne få utlendingspass, se utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd.

 

UNE kommenterte også at man har plikt til å melde fra om tap av reisedokument snarest etter at man oppdager at dette er borte. Klagerens mor hadde ventet i 10 måneder før hun rapporterte tapet, og hadde dermed ikke oppfylt denne plikten. Se utlendingsforskriften § 12-13 annet ledd.

 

UNE påpekte at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn – også i saker om reisedokumenter. Dette følger av FNs barnekonvensjon art. 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. UNE vurderte barnets behov for å ha et reisedokument, og viste til at myndighetenes behov for kontroll og andre relevante hensyn likevel kan bety mer enn hva man antar er til barnets beste. I denne saken var det ikke opplyst at klageren hadde noe konkret reisebehov eller konkret behov for å dokumentere sin identitet.

 

UNE la til grunn at klageren kunne skaffe pass fra hjemlandet. At hun var født her og sannsynligvis skulle fortsette å bo i Norge, kunne tale for at hennes beste ville være å ha norske dokumenter. Dette hensynet veide etter UNEs mening likevel ikke så tungt at man kunne fravike lovens hovedregel;  at det må søkes om reisedokument fra hjemlandet. UNE viste til at mange barn var i samme situasjon. Det var ikke informasjon i saken om at mangel på norsk utlendingspass ville hindre hennes utvikling og utfoldelse i Norge. UNE mente at hensynet til barnets beste ikke ga grunn til å fravike utgangspunktet om at hun kunne henvises til å søke om hjemlandets pass.

 

Avslutningsvis informerte UNE om muligheten for å søke om utlendingspass for en enkeltreise, slik at klageren kunne reise til en av ambassadene i Europa og søke om pass.