Last updated:
09/02/2023
09/02/2023
Please note that not all the information on this page is available in English
Sammendrag: Reisedokumenter
Klageren fikk ikke reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at hennes identitet ikke var sannsynliggjort.
Bakgrunn
Klageren hadde fått oppholdstillatelse som flyktning i Norge og senere permanent oppholdstillatelse. Klageren var mindreårig, og hennes mor søkte nå på hennes vegne om reisebevis for flyktninger. I foreldrenes asylsaker hadde UNE tidligere kommet til at deres identiteter ikke var sannsynliggjort.
UDI avslo søknaden om reisebevis fordi det var tvil om identiteten til foreldrene til klageren. UDI viste blant annet til identitetsvurderingen i morens sak, der det blant annet fremkom at hun hadde svært mangelfulle kunnskaper om hjemland, hjemsted og klaner.
I klagen skrev klagerens mor at faren nå var bosatt i Frankrike og hadde fått innvilget fransk pass. Moren og broren til klageren hadde fått somaliske pass ved en somalisk ambassade i Europa. Klageren var født i Norge og hadde aldri vært utenfor landet. Det var utrygt for dem å reise til hjemlandet. Moren ba om å bli intervjuet, slik at hun kunne forklare mer om hvor hun kom fra.
UDI endret ikke sin vurdering. I klageoversendelsen til UNE påpekte UDI at somaliske pass har lav pålitelighet, og at UDI ikke kunne vite hvilke vurderinger franske myndigheter hadde foretatt da de innvilget faren et fransk pass.
Klagerens mor skrev til UNE at hun ikke klarte å skaffe en fødselsattest for seg selv, og at hun flyttet fra hjemlandet som 4-åring. Hun hadde det vanskelig og var alene med klageren og broren.
UNEs vurdering
En utlending som har oppholdstillatelse som flyktning, har rett til reisebevis dersom det ikke
er særlige grunner som taler mot det. Dette står i utlendingsloven § 64 første ledd. UNE mente det i denne saken var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis fordi det var tvil om klagerens
identitet.
UNE viste til forarbeidene til utlendingsloven, der det blant annet står at myndighetene av preventive grunner ikke bør gi reisedokumenter til personer man ikke kjenner identiteten til.
UNE påpekte videre at det ved utstedelse av reisedokumenter kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt for at oppgitt identitet er riktig. Utlendinger som kommer fra land hvor det ikke er mulig å sannsynliggjøre identitet med
troverdige identitetsdokumenter, må gi opplysninger om identiteten som er troverdige.
Norske myndigheter har da lite annet å bygge på enn dette.
UNE bemerket også at rettigheter og plikter i Norge i stor grad er knyttet til at en person er den vedkommende
utgir seg for å være. Utstedelse av et norsk reisedokument innebærer at norske
myndigheter går god for den identiteten som fremgår av passet. Det kan få følger for
Norges forhold til andre land om det utstedes norske reisedokument med uriktige identiteter.
UNE var enig i UDIs vurdering av klagerens sak. Morens anførte identitet var ikke lagt til grunn, verken når det gjaldt nasjonalitet eller klantilhørighet. Farens identitet var heller ikke lagt til grunn. UNE mente derfor at klagerens identitet heller ikke var sannsynliggjort. Vilkårene for å nekte reisebevis var derfor oppfylt, og UNE mente det var riktig å nekte klageren reisedokument.