Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren hadde tidligere fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. UNE mente da at klagerens identitet, herunder statsborgerskap, ikke var sannsynliggjort.

 

I forbindelse med UNEs vurdering av utvisning av klageren kom det frem nye opplysninger om hennes identitet. I en saksforberedende samtale ga hun en ny forklaring om sin identitet. Etter hvert i saksgangen la klageren frem en fødselsattest, bilder av foreldrenes ID-kort, samt skoledokumenter.

 

Saken ble besluttet behandlet i nemndmøte med personlig fremmøte.

 

I nemndmøtet forklarte klageren seg slik hun hadde gjort i den saksforberedende samtalen.

 

Hennes advokat påpekte at klageren hadde innrømmet å ha forklart seg uriktig om sin identitet. Hun beklaget dette sterkt, og hadde fremskaffet kopi av alle dokumenter det var mulig å skaffe med tanke på hennes begrensede nettverk og situasjonen i landet. Klageren snakket både tigrinja og amharisk, noe som plasserte henne i Etiopia. Advokaten mente at klageren risikerte forfølgelse på grunn av sin etnisitet ved retur til Etiopia. Når det gjaldt utvisningen viste advokaten til at utreiseplikten til Etiopia hadde vært suspendert flere ganger. En utvisning ville også medføre uvanlig store belastninger for klagerens barn.

 

En landrådgiver møtte også i nemnda og fortalte om situasjonen i Etiopia, særlig for etniske tigrayer.

 

I sin vurdering viste nemnda til at klageren hadde oppgitt to ulike identiteter. Basert på hennes forklaring fant nemnda det sannsynliggjort at hun var etnisk tigray og borger av Etiopia. Utover dette var ikke hennes identitet sannsynliggjort. Nemnda mente at hun ikke hadde fremlagt dokumentasjon med nødvendig notoritet. De mente at hun ville ha mulighet til å skaffe identitetsdokumenter fra hjemlandet og søke om pass fra ambassaden i Stockholm.

 

Nemnda tok ikke stilling til klagerens øvrige asylforklaring.

 

Nemnda viste til at retur etter UNEs praksis vurderes til siste faste og frivillige bosted i hjemlandet. Klageren hadde bodd i Addis Abeba før hun kom til Norge. I områdene utenfor Tigray-regionen er det dokumentert at etniske tigrayer har blitt utsatt for omfattende og systematiske reaksjoner fra etiopiske regionale og føderale myndigheter. Nemnda viste til landrådgiverens forklaring om at det bor rundt 500.000 etniske tigray i Addis Abeba, og at de har blitt utsatt for reaksjoner fra myndighetene mens krigen har pågått. Situasjonen har imidlertid forbedret seg, og det er inngått en fredsavtale mellom myndighetene og den tigrayiske motparten. Den endrede situasjonen ble bekreftet både under svenske Lifos og norske Landinfos besøk i landet høsten 2022.

 

Nemndas flertall mente at situasjonen i Etiopia fortsatt er usikker og at endringer kan skje raskt. Fredsavtalen har bare vart en kort periode. Flertallet mente det var for tidlig å si om endringene i Addis Abeba for etniske tigrayer var stabil. De kom derfor til at klageren er flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, fordi hun risikerer forfølgelse på grunn av sin etnisitet.

 

Mindretallet mente på sin side at det ikke var opplysninger som tilsa at etniske tigrayer utsettes for forfølgelse i Addis Abeba i dag. Mindretallet viste blant annet til nylig innhentet landinformasjon om at tigrayer ikke blir utsatt for fengslinger, vold eller andre former for alvorlige reaksjoner på grunn av sin etnisitet.

 

Klageren fikk oppholdstillatelse i ett år, av hensyn til videre identitetskontroll. Se utlendingsforskriften § 10-13.