Sammendrag: Visum

Bakgrunn

Klageren møtte ved ambassaden i Ankara og søkte om visum for å besøke Norge som turist. Han la blant annet ved kopi av pass, reiseforsikring og arbeidsattester.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente det var usikkert om klageren ville reise hjem ved visumets utløp. Det var ikke sterke velferdshensyn i saken som kunne veie opp for de svake returforutsetningene.

 

I klagen skrev klageren at han hadde vært til visumintervju ved en annen europeisk ambassade før han sendte inn søknaden om visum via den norske ambassaden. Han mente at Norge hadde forbudt klageren å reise inn i Schengen-området, og at Norges avgjørelse gjorde det umulig for ham å besøke andre deler av Europa. Han ba om at innreiseforbudet måtte oppheves. Han forklarte videre at det ikke var noen fare for at han ikke ville reise hjem etter endt opphold i Norge.

 

UNEs vurdering

UNE viste innledningsvis til den felles visumforordningen som gjelder for Schengen-området. En visumsøknad skal avslås dersom det er lagt inn et innreiseforbud i SIS (Schengen informasjonssystem).

 

Et annet europeisk land hadde registrert klageren med et midlertidig innreiseforbud i SIS. Innreiseforbudet var fortsatt gjeldende. Hans søknad om visum måtte derfor avslås. UNE viste til at klageren måtte kontakte myndighetene i landet som hadde registrert innreiseforbudet, for å be om få opphevet dette.