Sammendrag: Arbeid

Klageren søkte om oppholdstillatelse for å arbeide som produktdesigner i frisørbransjen. UDI avslo søknaden fordi de mente at klageren ikke hadde sannsynliggjort at han hadde relevante kvalifikasjoner som faglært for stillingen han var tilbudt. Dessuten var lønnen ikke høy nok og stillingens størrelse for liten. Klageren klaget på vedtaket og fortalte at han nå var tilbudt full stilling med endret lønn. UDI endret ikke vedtaket og sendte klagen til UNE.

 

UNE mente at klageren var faglært. Han var ingeniør og hadde dokumentert en bachelorgrad fra hjemlandet. UNE mente imidlertid at det ikke var sannsynliggjort at denne kompetansen var nødvendig for stillingen han var tilbudt. Det dreide seg om to helt ulike fagfelt. Klagerens arbeidsgiver hadde opplyst at det ikke var et krav om å være faglært for å arbeide i stillingen som produktdesigner, men det var en fordel å kunne bruke datamaskin til å tegne og utarbeide mekaniske modeller. Klageren mente at hans kompetanse som ingeniør kunne overføres til andre maskiner enn de han hadde jobbet med under utdannelsen.

 

UNE påpekte at det at man har en faglært kompetanse som er nyttig eller positiv for arbeidet, ikke betyr at kompetansen er relevant i utlendingsforskriftens forstand. Det avgjørende er om klagerens faglærte kompetanse er nødvendig for å utføre jobben. UNE mente at klageren sannsynligvis hadde kompetanse til å arbeide som produktutvikler for det aktuelle firmaet, men mente at hans utdanning ikke var nødvendig for å utføre arbeidsoppgavene. Klagerens faglærte kompetanse var derfor ikke relevant i utlendingsforskriftens forstand.

 

Klageren fikk heller ikke en tillatelse etter utlendingsloven § 38, siden det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge i saken.