Sammendrag: Statsborgerskap

Klageren hadde både norsk og amerikansk statsborgerskap fra fødselen av, men mistet det norske da hun fylte 22 år. Fem år senere fremmet hun melding om gjenerverv av sitt norske statsborgerskap. UDI avslo søknaden fordi klageren ikke var omfattet av personkretsen som kunne søke om gjenerverv, se tidligere statsborgerlov § 26 første ledd.

 

Etter den tidligere statsborgerloven § 26 første ledd kan en person få innvilget gjenerverv av norsk statsborgerskap dersom man enten mistet det fordi man ble borger av et annet land, eller fordi det ble tilbakekalt da man ikke ble løst fra sitt tidligere statsborgerskap innen fristen. Det samme fremgår av den nåværende statsborgerloven § 22 bokstav a.

 

Klageren fylte ikke vilkårene i denne bestemmelsen. Hun mistet sitt statsborgerskap fordi hun ikke hadde bodd lenge nok i Norge eller Norden før hun fylte 22 år. Det fremgår av statsborgerloven § 24 første ledd at den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen, men som ikke har vært bosatt i til sammen to år i Norge eller til sammen syv år i Norge og andre nordiske land, taper sitt norske statsborgerskap når vedkommende fyller 22 år. Tap av norsk statsborgerskap etter denne bestemmelsen skjer automatisk der personen har et annet statsborgerskap i tillegg til det norske, og ikke har oppholdt seg i Norge eller i Norden så lenge som bestemmelsen fastsetter.

 

Klageren fikk norsk statsborgerskap ved fødselen og hun hadde ikke bodd i Norge i to år, eller i Norge og andre nordiske land i syv år. Hun tapte derfor sitt norske statsborgerskap da hun fylte 22 år. Denne grunnen for tap av norsk statsborgerskap er ikke omfattet av bestemmelsen om gjenerverv i den tidligere statsborgerloven § 26 første ledd. Klageren kunne derfor ikke gjenerverve sitt norske statsborgerskap.