Sammendrag: Familie

 

Klagerens ektefelle (referansepersonen) søkte om oppholdstillatelse på vegne av klageren.

 

Referansepersonen kom til Norge i familieinnvandring med partenes mindreårige datter. Referansepersonen har permanent oppholdstillatelse.

 

UDI avslo søknaden fordi underholdskravet ikke var oppfylt. UDI viste til at kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UDI godtok ikke at kravet til fremtidig inntekt kunne oppfylles ved tredjemannsgaranti fordi klageren er referansepersonens ektefelle.

 

Vedtaket ble påklaget. Det ble anført at partenes datter må anses som referanseperson og det ble opplyst at datteren er i fulltidsarbeid. De forklarte også at referansepersonen bor hos datteren og klageren skal også bo med datteren når hun kommer til Norge. De opplyste videre at klageren hadde det vanskelig som enslig kvinne i Afghanistan og at hun var på flukt fra Taliban.

 

 

UNE mente i likhet med UDI at kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE viste til at referansepersonen mottok supplerende stønad og at dette er inntekt som i klagerens tilfelle ikke legges til grunn ved fastsettelse av fremtidig inntekt. UNE viste også til at underholdskravet ikke kan oppfylles ved tredjemannsgaranti når referansepersonen er klagerens ektefelle.

 

Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn. UNE vurderte opplysningene om referansepersonens alder og helse. Hvis referansepersonen ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer, kan uførepensjon av en viss størrelse oppfylle kravet til fremtidig inntekt. Regelverket har tatt høyde for de tilfeller der referansepersonen ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer, og lovgiver har tatt et bevisst valg med hensyn til hvilke stønader og inntekter som kan medregnes som inntekt. Referansepersonens helseproblemer kunne derfor ikke i seg selv tilsi at det gjøres unntak fra underholdskravet. UNE viste også til at formålet med underholdskravet blant annet er å sikre at den som får oppholdstillatelse, blir forsørget og ikke trenger støtte fra det offentlige. Kravet skal ifølge forarbeidene også bidra til en regulert innvandring. Det kan derfor i utgangspunktet ikke gjøres unntak fra underholdskravet når referansepersonen ikke har opptjent tilstrekkelige trygderettigheter.

 

UNE vurderte også opplysningene om at klageren var i en vanskelig situasjon i hjemlandet. UNE viste til at innvandringsregulerende hensyn tilsier at slike forhold som hovedregel ikke kan gi unntak fra underholdskravet fordi det er svært mange som søker familieinnvandring som lever under vanskelige forhold. UNE viste også til at reglene om familieinnvandring ikke åpner for å ta stilling til om klageren har behov for beskyttelse.

 

Vedtaket var heller ikke i strid med retten til familieliv etter EMK artikkel 8.