Sammendrag: Familie

 

Klageren søkte familieinnvandring med ektefelle som er norsk borger (referansepersonen). Vedlagt søknaden var blant annet en bidragsavtale mellom referansepersonen og hennes tidligere ektefelle, hvor det fremgikk at referansepersonen skulle motta 10 000 kroner per måned. Det var også vedlagt et forsikringsbevis og oversikt over referansepersonens pensjonssparing. 

 

 

UNE mente kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. UNE innhentet opplysninger fra Skatteetaten og NAV. Opplysningene viste at referansepersonen mottok arbeidsavklaringspenger fra NAV. Arbeidsavklaringspenger er ikke inntekt som kan legges til grunn ved beregning av fremtidig inntekt. UNE merket seg bidragsavtalen som var inngått mellom referansepersonen og hennes tidligere ektefelle, men viste til at dette ikke var oppgitt som skattbar inntekt og derfor ikke kan medregnes som fremtidig inntekt. UNE så også hen til innsendt forsikringsbevis og dokumentasjon om pensjonssparing. UNE viste til at dokumentasjonen ikke inneholdt informasjon om faste utbetalinger av pensjon eller forsikringer, men kun ga generell informasjon om hennes forsikringer og fremtidige pensjonsutbetalinger. UNE opplyste også at kravet til fremtidig inntekt ikke kan oppfylles av andre enn referansepersonen. Klagerens midler i hjemlandet kunne derfor ikke medregnes. UNE mente det ikke var sannsynliggjort at referansepersonen ville ha tilstrekkelig inntekt fremover i tid. Kravet til tidligere inntekt var heller ikke oppfylt.

 

Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn.