Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse og mente det måtte gjøres unntak fra kravet om selvforsørgelse på grunn av "særlige grunner". Dette fordi ett av klagerens voksne barn var utviklingshemmet og avhengig av døgnkontinuerlig tilsyn og praktisk bistand. Klageren fikk omsorgsstønad fra kommunen tilsvarende en 50 % stilling.

 

UDI avslo søknaden fordi klageren ikke oppfylte kravet om å ha vært selvforsørget de siste 12 månedene, se utlendingsloven § 62 første ledd bokstav f. UDI mente at det ikke forelå sterke nok grunner til å gjøre unntak fra kravet av " særlige grunner".

 

Nemndas flertall mente det ikke var særlig urimelig å forvente at klageren vil kunne oppfylle kravet om selvforsørgelse. Klageren fremsto som en ressurssterk kvinne med lang arbeidserfaring fra hjemlandet, og hennes utdannelse var blitt godkjent i Norge. Det ble lagt til grunn at klagerens barn hadde et ekstra behov for oppfølging, men at behov utover det klageren gir kan dekkes av norsk helsevesen. Det ble også lagt vekt på at familien ikke hadde benyttet seg av tilbud de hadde fått gjennom kommunen. Videre at klagerens barn snart ville få plass på varig tilrettelagt arbeid. Det ble dermed lagt til grunn at klageren på sikt vil kunne oppfylle kravet om selvforsørgelse.