Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om familieinnvandring med sin norske ektefelle (referansepersonen) ved en norsk utenriksstasjon. Vedlagt søknaden lå blant annet NAVs vedtak om avslag på uføretrygd til referansepersonen, kontoutskrift fra referansepersonens mor og brev fra henne om at hun garanterte for leilighet og utgifter, vedtak om sosialhjelp for referansepersonen og en legeerklæring som opplyste at klageren måtte regnes som 100 prosent ufør.

 

UDI avslo søknaden fordi kravet om forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Verken kravet om fremtidig eller tidligere inntekt var oppfylt, og heller ikke vilkåret om at referansepersonen ikke har mottatt stønad etter sosialtjenesteloven de siste 12 månedene.

 

Klagerens advokat ba i klagen om at det måtte gjøres unntak fra underholdskravet i denne saken. Referansepersonen var fullstendig arbeidsufør, men fordi NAV mente han ble ufør før han kom til Norge, kunne han ikke innvilges uføretrygd. Han ville dermed aldri ha mulighet til å oppfylle underholdskravet. Det var ingenting referansepersonen kunne gjøre for å endre dette. Vedlagt klagen var flere dokumenter med informasjon angående referansepersonens helse, blant annet en legeerklæring hvor det stod at referansepersonen ikke ville kunne bo alene når moren ble så gammel at hun ikke lenger kunne hjelpe ham.

 

UNEs vurdering

Ektefeller har rett til oppholdstillatelse i Norge på bestemte vilkår. Dette følger av utlendingsloven § 40. Det er klageren som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Sentralt i lovverket er kravet til forsørgelse (underholdskravet), som er tredelt. Alle deler må være oppfylt, altså både kravet til fremtidig inntekt, kravet til tidligere inntekt og kravet til at referansepersonen ikke har mottatt sosialstønad de siste 12 månedene.

 

UNE hadde innhentet opplysninger fra Skatteetaten og NAV. Opplysningene viste at referansepersonen ikke var registrert med noe arbeid eller faste ytelser. Kravet til fremtidig inntekt var derfor ikke oppfylt. Kravet kunne ikke oppfylles ved økonomisk garanti fra referansepersonens mor.

 

UNE hadde også innhentet opplysninger fra Skatteetaten for å undersøke tidligere inntekt. Disse viste at referansepersonen ikke hadde registrert noen inntekt i 2021. Kravet til tidligere inntekt var derfor heller ikke oppfylt.

 

Videre viste UNE til at klageren hadde mottatt økonomisk stønad fra NAV. Den tredje delen av underholdskravet var altså heller ikke oppfylt.

 

UNE vurderte muligheten for å gjøre unntak fra underholdskravet. UNE kan gjøre unntak fra kravet når «særlig sterke menneskelige hensyn» tilsier det, se utlendingsforskriften § 10-11 første ledd. Det skal mye til for å gjøre unntak. UNE vurderte opplysningen om at referansepersonen var arbeidsufør, men hadde fått avslag på uføretrygd. UNE viste til at hvis en referanseperson ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer, så kan uføretrygd av en viss størrelse oppfylle kravet til fremtidig inntekt. Regelverket har altså tatt høyde for tilfeller hvor referansepersonen ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer, og lovgiveren har tatt et bevisst valg med hensyn til hvilke trygdeytelser som kan medregnes som inntekt. UNE påpekte at referansepersonens helseproblemer derfor ikke i seg selv tilsa at det gjøres unntak fra underholdskravet.

 

UNE viste videre til at lovgiveren har tatt et bevisst valg ved å utelate referansepersoner som ikke har trygderettigheter i Norge, eller som ikke har tilstrekkelig alderspensjon eller uføretrygd. UNE kan derfor normalt ikke gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av slike forhold. UNE viste også til at formålet med underholdskravet blant annet er å sikre at den som får oppholdstillatelse, blir forsørget og ikke trenger støtte fra det offentlige. UNE kan derfor i utgangspunktet heller ikke gjøre unntak fra underholdskravet når referansepersonen ikke har opptjent tilstrekkelige trygderettigheter.

 

Innvandringsregulerende hensyn tilsier også at det skal svært mye til for å gjøre unntak fra underholdskravet av helsemessige årsaker. UNE mente at denne saken ikke skilte seg vesentlig fra mange andre saker der referansepersonen har helseproblemer. Etter en samlet vurdering kom UNE til at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet. UDIs avslag ble opprettholdt.