Sammendrag: Reisedokumenter

Bakgrunn Klageren hadde fått oppholdstillatelse som flyktning og fikk deretter innvilget reisebevis. Etter en stund meldte han reisebeviset og oppholdskortet sitt som tapt. Han fortalte politiet at dokumentene hadde blitt borte da han var i et bryllup i et annet europeisk land. Klageren søkte deretter om fornyelse av reisebeviset, og fikk dette innvilget av UDI. Senere fikk UDI en melding fra en norsk ambassade i et tredje europeisk land, hvor klagerens reisebevis og oppholdskort var blitt funnet på klagerens bror. UDI forhåndsvarslet klageren om inndragelse av reisebeviset, men fikk ikke svar fra ham. UDI vedtok å inndra reisebeviset. UDI viste til at reisebevis kan inndras når det finnes i uvedkommendes besittelse, se utlendingsforskriften § 12-4 tredje ledd bokstav e. Dokumentene var blitt beslaglagt og klagerens bror hadde blitt dømt for besittelse av en annen persons ID-dokumenter. Dokumentene og dommen var deretter sendt til den norske ambassaden i landet. Dette var et annet land enn der klageren fortalte politiet at han hadde mistet reisebeviset. UDI mente at klageren på feilaktig grunnlag hadde meldt reisebevis og oppholdskort tapt, når han i realiteten hadde overlatt dem til broren. UDI inndro både hans tidligere og hans fornyede reisebevis. I klagen forklarte klageren at han aldri hadde fått forhåndsvarselet. Han hadde meldt reisebeviset tapt til politiet for mer enn et år siden og fått et nytt reisedokument. Saken var avsluttet hos politiet. UNEs vurdering UNE viste til rapporten fra den norske ambassaden, som viste at klagerens dokumenter var blitt funnet på hans bror. Vilkåret om at reisedokumentet «finnes i uvedkommendes besittelse» var dermed oppfylt, se utlendingsforskriften § 12-4 tredje ledd bokstav e. UNE mente det var riktig å inndra klagerens tidligere reisebevis etter denne bestemmelsen. Når det gjaldt hans fornyede reisebevis hadde ikke dette blitt funnet i besittelse hos uvedkommende. UNE mente at reisebeviset likevel kunne inndras etter en annen bestemmelse, se utlendingsforskriften § 12-4 tredje ledd bokstav a og § 12-1 første ledd bokstav a og passloven § 5. UNE la til grunn at klageren «rettsstridig har overlatt pass til tredjemann». UNE viste videre til at en utlending kan nektes fornyet reisebevis dersom han ikke gir en troverdig forklaring på hvordan han mistet sitt tidligere dokument, se utlendingsforskriften 12-3 første ledd annen setning og § 12-13 annet ledd. UNE påpekte at UDI ikke visste at klagerens tidligere dokument var funnet da de innvilget fornyet reisebevis. UNE konkluderte derfor med at begge klagerens reisebevis skulle inndras.