Last updated: 04/05/2023 04/05/2023

Sammendrag: EØS

En kvinne fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. UNE mente det ikke var dokumentert at hun var forsørget av referansepersonen i hjemlandet.

Bakgrunn

Klageren søkte om oppholdskort i Norge som familiemedlem til en EØS-borger etter utlendingsloven § 114. Klagerens datter var EØS-borger i Norge.

Vurdering og konklusjon

Et familiemedlem som ikke selv er EØS-borger kan få utstedt oppholdskort i de tilfellene der vedkommende har oppholdsrett etter utlendingsloven § 114, se utlendingsloven § 118. EØS-borgeren må utøve EØS-rettigheter i Norge, se utlendingsloven § 112 bokstav a til d.

Det er et vilkår for å kunne få oppholdskort at utlendingen er familiemedlem til EØS-borgeren. Hvilke personer som regnes som familiemedlemmer til en EØS-borger, står i utlendingsloven § 110 tredje ledd. Etter tredje ledd bokstav d er det "slektning i direkte oppstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending som nevnt i bokstav e eller b som forsørges av EØS-borgeren eller dennes ektefelle".

For å finne ut om klageren var ansett som familiemedlem i utlendingslovens forstand, vurderte UNE om klageren var forsørget i hjemlandet av datteren. UNE viste til EU-kommisjonen, som hadde uttalt at det ikke er tilstrekkelig at EØS-borgeren tar på seg et forsørgeransvar, men at det må dokumenteres at det foreligger et forsørgelsesbehov hos familiemedlemmet i hjemlandet. Forsørgelsen må også være av økonomisk karakter, vare over tid og være av en viss størrelse. I tillegg må det dokumenteres at forsørgelsen har vært nødvendig for å ivareta klagerens grunnleggende behov i hjemlandet og at klageren har et reelt forsørgelsesbehov fremover i tid.

UNE mente at det ikke forelå et forsørgelsesbehov og at det ikke var dokumentert at forsørgelsen fra datteren hadde vært nødvendig for å ivareta hennes grunnleggende behov. Klageren mottok alderspensjon, og personer som mottar alderspensjon, vil som regel bli ansett for å være forsørget i hjemlandet. Pensjonen bidrar jo til at de grunnleggende behovene blir dekket. UNE uttalte også at det skal mye til for å få opphold etter gjeldende regelverk som forsørget familiemedlem. UNE vurderte derfor at vilkårene for å få utstedt oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger ikke var oppfylt.

UNE mente at det ikke forelå "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning" til Norge som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.

Var dette sammendraget nyttig?