Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren kom til Norge og søkte om beskyttelse, men søknaden ble avslått. Hun søkte så om familiegjenforening med ektefellen, som bodde i Norge. Denne ble også avslått.

 

Så ba klageren UNE om å omgjøre avslaget på beskyttelse. Hun fortalte at hun nå var skilt, og dermed var en enslig kvinne uten trygt mannlig nettverk i hjemlandet. UNE trodde ikke på at hun var skilt og uten kontakt med nettverket sitt hjemme, og opprettholdt derfor avslaget.

 

Klagerens advokat sendte senere inn en skilsmisseattest. Sommeren 2021 utsatte UNE utreiseplikten til Afghanistan for alle med utreiseplikt.

 

UNEs vurdering og konklusjon

UNE vurderte først klagerens identitet. UNE mente at hennes familiære bakgrunn fortsatt var mangelfullt opplyst, men kom til at dette skulle tillegges mindre vekt slik saken stod. Klageren hadde levert inn pass og tazkera. UNE mente etter en helhetlig vurdering at hennes opplysninger om identiteten var sannsynliggjort.

 

UNE fastholdt sine tidligere vurderinger om at det ikke var troverdig at klageren ikke hadde hatt kontakt med sin familie i Afghanistan, og at hun hadde hatt et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. UNE mente imidlertid at situasjonen i landet var endret.

 

På bakgrunn av ny landinformasjon mente UNE at det nå var større usikkerhet om klageren fortsatt hadde et nettverk i hjemlandet, og at denne usikkerheten skulle komme henne til gode. UNE viste til Talibans maktovertakelse i Afghanistan sommeren 2021, og at det hadde vært store folkeforflytninger både innad i og ut av landet etter dette. UNE viste også til at klageren tidligere hadde opplyst å ha familie i andre land, og mente det var større sannsynlighet for at slekt som tidligere bodde på hjemstedet hadde reist ut av Afghanistan.

 

UNE kom derfor til at klageren måtte regnes som enslig kvinne uten trygt mannlig nettverk ved retur til Afghanistan. UNE viste til at det har vært langvarig fast praksis at disse kvinnene har krav på beskyttelse. Denne situasjonen er ikke endret etter at Taliban kom til makten. En enslig kvinne vil fortsatt risikere å bli utsatt for alvorlige overgrep, i tillegg til at hun nå i enda mindre grad har mulighet til å livnære seg selv, siden kvinner i stor grad nå hindres i å arbeide.

 

UNE mente klageren tilhørte en spesiell sosial gruppe, som enslig kvinne uten mannlig beskyttelse. UNE mente derfor at hun hadde krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a. Hun ble innvilget opphold i fem år. UNE understreket at tillatelsen kunne tilbakekalles dersom det fremkom opplysninger om at hun likevel hadde mannlig nettverk i hjemlandet.