Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at tillatelse ble nektet.
Bakgrunn
Klageren søkte om familieinnvandring med ektefelle i Norge (referansepersonen).
I forbindelse med søknaden fylte klageren ut spørreskjema hvor hun redegjorde for forholdet til referansepersonen. Referansepersonen ble intervjuet ved lokalt politidistrikt i Norge.
UDI avslo søknaden fordi de mente at det inngåtte ekteskapet var et omgåelsesekteskap, inngått for å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge. UDI viste til at partene i forbindelse med søknaden ga motstridende opplysninger om forholdet og at referansepersonen hadde liten kunnskap om klagerens interesser og fremtidsplaner, til tross for at de hadde vært gift noen år. Ekteskapet var også atypisk for marokkansk kultur. UDI viste til at referansepersonen tidligere har vært gift med en slektning av klageren og at de har barn som er jevngamle med klageren. UDI viste også til at referansepersonen er 15 år eldre enn klageren og at det i følge landinformasjon er en klar forventning i marokkansk kultur om at aldersforskjellen i ekteskapet går i mannens favør. Videre påpekte UDI at ekteskapsinngåelsen var atypisk med tanke på marokkanske bryllupstradisjoner.
Vurdering og konklusjon
UNE var i hovedsak enig i UDIs begrunnelse og mente det var mest sannsynlig at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. UNE merket seg de motstridende opplysningene fra partene, men la særlig vekt på aldersforskjellen og at ekteskapet var atypisk. UNE la også vekt på utvandringspotensialet i klagerens hjemland.
UNE mente at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde brukes. UNE viste til at selv om ekteskapet anses som et omgåelsesekteskap, kan man i visse tilfeller se bort i fra dette og likevel gi oppholdstillatelse. I forarbeidene til bestemmelsen er det gitt føringer for "kan-skjønnet", se Ot.prp. nr 75 (2006-2007) punkt 9.6.2.5 avsnitt 7. Der fremgår det at søknadene som hovedregel ikke skal avslås når søkeren er alene om å ha opphold i Norge som hovedsakelige formål med ekteskapet, samtidig som det er klart at ekteskapet skal ha en realitet. I visse tilfeller kan imidlertid omgåelsesformålet være "så fremtredende at spørsmålet bør bedømmes annerledes".
Etter UNEs praksis er det ikke nødvendig å ta stilling til ekteskapets realitet hvis formålet om opphold i Norge er "så fremtredende" at opphold bør nektes. UNE tok ikke stilling til dette ekteskapets realitet fordi det ikke var avgjørende for resultatet. UNE mente momentene i vurderingen av om dette var et omgåelsesekteskap tilsa at omgåelsesformålet var "så fremtredende". Det var heller ikke momenter i tiden etter ekteskapsinngåelsen som tilsa at ekteskapet likevel ikke var et omgåelsesekteskap. UNE mente at oppholdstillatelse i denne saken burde nektes fordi det ikke er ønskelig at ekteskap brukes som et middel for å oppnå oppholdstillatelse.