Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren hadde vært i Norge i flere omganger og søkt om ulike oppholdstillatelser. Han ba UNE omgjøre sin avgjørelse i asylsaken, og viste blant annet til at han hadde bodd lenge utenfor hjemlandet og vært bosatt i vesten. Han hadde også barn med en kristen kvinne. Videre hadde hans far vært kommandant i Mujahedin, og han var etnisk hazara. Klageren mente at han måtte få opphold i Norge som følge av dette, og viste til at alle disse elementene gjorde ham enda mer utsatt etter Talibans maktovertakelse. I tillegg påpekte han at den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan var dårlig.

 

UNEs vurdering

UNE mente at klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. UNE påpekte at hazaraene ble utsatt for diskriminering under Talibans forrige regime, og at de nå er mål for angrep fra Daesh/ISKP. Taliban, de facto myndighetene i Afghanistan, har imidlertid som mål å bekjempe Daesh, og har selv ingen kjent agenda mot hazaraer eller sjiamuslimer. UNE mente det ikke er grunnlag for å si at hazaraer er forfulgt på generelt grunnlag i Afghanistan i dag.

 

Når det gjaldt hans opphold i vesten påpekte UNE at det har vært betydelig migrasjon over Afghanistans grenser de siste 50 årene, og at mange afghanere også har returnert til hjemlandet etter Talibans maktovertakelse. Personer med opphold i vesten er ikke generelt utsatte, og klageren hadde heller ingen individuelle forhold ved seg som skulle tilsi at han skilte seg spesielt ut. UNE mente klageren fremstod med tilpasningsevne, og la til grunn at han hadde holdt kontakt med afghanske miljøer i tiden utenfor landet. Det at klageren har barn med en kristen kvinne tilsa heller ikke at han ville risikere forfølgelse ved retur. UNE påpekte at det var klagerens egen holdning til religion som var avgjørende. Muslimske menn har større spillerom enn kvinner når det gjelder ekteskap, og ekteskap med en kristen kvinne aksepteres.

 

Farens bakgrunn som kommandant for Mujahedin innebar heller ikke risiko for klageren etter UNEs vurdering. Det dreide seg om hendelser som lå flere tiår tilbake i tid. Klagerens far var død, og eventuelle konflikter ville være avsluttet. UNE mente at politiske eller militære konflikter langt tilbake i tid ikke vil ramme uskyldige familiemedlemmer i dag. Det var ingen opplysninger om at klageren hadde noen egen tilknytning til Mujahedin, eller at noen nålevende slektninger av ham var aktive i motstandsbevegelsen.

 

UNE mente videre at den generelle sikkerheten i Afghanistan var tilstrekkelig god til at klageren kunne returnere dit. Sakene som omhandlet returer til Afghanistan, ble stoppet i en periode etter Talibans maktovertakelse, men ble gjenopptatt i februar/mars 2022. UNE påpekte at all landinformasjon viser en nedgang i antall sikkerhetshendelser. Den største trusselen mot både Taliban og sivilbefolkningen er terrorangrep fra Daesh, men verken de eller andre grupper er reelle utfordrere til Taliban. Det er ingen informasjon som tilsier at det vil komme en økning i volds- og konfliktnivået fremover.

 

UNE mente at det ikke var grunnlag for å gi klageren opphold som følge av sterke menneskelige hensyn. Den humanitære situasjonen i Afghanistan har lenge vært vanskelig og er forverret av de økonomiske følgene av Talibans maktovertakelse. Det er stor matusikkerhet og arbeidsledighet i landet, og helsevesenet er presset. Det er imidlertid ikke en situasjon som tilsier at retur er utilrådelig for alle afghanere. UNE mente at klagerens helseproblemer ikke var alvorlige nok til at de kunne danne grunnlag for en oppholdstillatelse. UNE hadde merket seg at klageren hadde et barn som nå var bosatt i et annet europeisk land, men viste til at klageren måtte kontakte dette landets myndigheter for å ta opp spørsmålet om samvær med barnet. Klageren hadde heller ikke en sterk tilknytning til Norge som kunne begrunne opphold her.