Sammendrag: Studie

Bakgrunn

Klageren søkte om oppholdstillatelse i Norge for å ta en mastergrad ved Universitetet i Oslo.

UDI mente at det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet etter tillatelsens utløp og avslo søknaden.

Klageren fastholdt at formålet med oppholdet var å studere, å få anledning til å besøke familien, og at hun ikke hadde noen intensjoner om å søke beskyttelse i Norge. Hun viste også til at hun hadde sterk tilknytning til hjemlandet på grunn av arbeid, og at hun hadde en tyrkisk forlovede. Dessuten måtte hun returnere til Tyrkia for å gjøre feltarbeid til masteroppgaven.

UNEs vurdering

Den type tillatelse klageren hadde søkt om, gir ikke mulighet for permanent oppholdstillatelse. Det er en forutsetning at klageren reiser tilbake til hjemlandet. Klagerens returforutsetninger må derfor vurderes, det vil si hvor sannsynlig det er at hun forlater Norge og Schengen ved tillatelsens utløp. Dette innebærer en vurdering av utvandringspotensialet fra klagerens hjemland og klagerens egen situasjon.

UNE var enig med UDI i at klageren ikke hadde tilstrekkelig sterke bånd til hjemlandet. UNE skrev at utvandringspotensialet fra Tyrkia er stort, og utlendingsmyndighetene har erfaring med at mange tyrkere ønsker å bosette seg i andre land.

Selv om hovedregelen er at borgere av Tyrkia som ønsker å studere til en mastergrad i Norge, får oppholdstillatelse, var UNE enig med UDI i at de individuelle omstendighetene i saken tilsa at denne hovedregelen fravikes: Klageren er ung og har hverken barn eller eiendom i Tyrkia. Videre har klagerens foreldre og bror søkt om, og fått, beskyttelse i Norge, og hun har også to andre søsken som har søkt om opphold her. Opplysningene om at klageren har forlovede som hun vil reise tilbake til, at hun skal gjøre feltarbeidet sitt i Tyrkia, og hennes forsikringer om at hun ikke vil søke beskyttelse i Norge, var ikke tilstrekkelig til å styrke hennes individuelle returforutsetninger. UNE opprettholdt UDIs avslag.