Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

UNE hadde tidligere avslått klagerens søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Han ba UNE om å omgjøre vedtaket sitt, og viste blant annet til den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, at han var hazara, og at han hadde fiender i hjemlandet. Han påpekte også at hans kone og barn hadde oppholdstillatelse i Norge, og at de trengte hans støtte.

 

UNEs vurdering

UNE mente at klageren ikke hadde en profil som gjorde ham utsatt for represalier, heller ikke etter Talibans maktovertakelse. Han hadde hatt et kortvarig arbeid ved en utenlandsk militærbase, men ingen fremtredende eller synlig rolle. Det var ingen informasjon om at han hadde noen personlig konflikt med personer tilknyttet Taliban eller deltatt i kamphandlinger mot dem. UNE mente at det at klageren var etnisk hazara ikke tilsa at han hadde krav på beskyttelse i Norge. UNE mente det ikke var holdepunkter for å si at hazaraminoriteten på generelt grunnlag blir forfulgt eller utsatt for alvorlige overgrep på grunn av sin etnisitet. Det var heller ikke individuelle opplysninger i saken som tilsa at klageren ville være spesielt utsatt i hjemlandet på grunn av sin etnisitet. Klageren hadde tidligere forklart at han var i konflikt med en annen familie på grunn av uenighet om et ekteskap. UNE hadde vurdert dette tidligere, og kommet til at det ikke forelå en slik konflikt at denne familien hadde grunn til å utsette klageren for alvorlige represalier. UNE mente regimeskiftet ikke tilsa noen endring i denne vurderingen. Etter UNEs vurdering var det dermed ikke grunnlag for å innvilge klageren beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 a.

 

Angående sikkerhetssituasjonen i Afghanistan viste UNE til at terskelen for å få beskyttelse som følge av den generelle sikkerhetssituasjonen er høy. UNEs klare og langvarige praksis frem til sommeren 2021 var at ikke noe sted i Afghanistan hadde en så alvorlig situasjon at det ga grunnlag for beskyttelse. Det generelle voldsnivået økte i mange deler av Afghanistan i første halvdel av 2021, på grunn av en eskalering av konflikten mellom Taliban og de daværende myndighetene. Etter Talibans maktovertakelse i august 2021 gikk antallet konfliktrelaterte voldshendelser og antall sivile tilfeldige ofre kraftig ned. UNEs vurdering var at det ikke forelå et generelt beskyttelsesbehov for alle afghanere som følge av den generelle sikkerhetssituasjonen. UNE mente det ikke var grunnlag for å innvilge beskyttelse etter utlendingsloven § 28 1 b.

 

UNE vurderte også om det var sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge i saken, se utlendingsloven § 38. UNE bemerket at den humanitære situasjonen i Afghanistan var forverret, men mente klageren hadde de nødvendige personlige ressursene til å klare seg ved en retur. Når det gjaldt klagerens kone og barn, viste UNE til at det er reglene om familieinnvandring som gjelder i saker som dette og henviste klageren til å søke om det. UNE påpekte imidlertid at UNE tidligere hadde kommet til at klagerens tilstedeværelse ikke hadde hatt en positiv innvirkning på barnets situasjon. Det var ikke kommet ny informasjon i saken som tilsa en endring i denne vurderingen. UNE la til grunn at ektefellen og barnet var godt ivaretatt av kommunen der de var bosatt.