Sammendrag: Studie
Klageren fikk avslag på søknad om tillatelse for å studere i Norge fordi det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp.
Bakgrunn
UDI avslo klagerens søknad om midlertidig oppholdstillatelse for å ta en bachelorgrad i Norge, fordi de mente hun hadde svake returforutsetninger. UDI viste til at klagerens bånd til hjemlandet ikke var tilstrekkelig sterke til å veie opp for risikoen for at hun ikke ville forlate Norge ved tillatelsens utløp.
I klagen forsikret klageren om at hun ville returnere, og at hennes plan var å starte egen virksomhet i hjemlandet, samt å hjelpe til med å forbedre farens virksomhet der.
UNEs vurdering
UNE påpekte at det var en forutsetning for den type oppholdstillatelse søkeren hadde søkt om at hun reiste tilbake til hjemlandet når tillatelsen utløp. Det måtte derfor vurderes hvor sannsynlig det var at hun da ville forlate Norge og Schengenområdet. Både det generelle utvandringspotensialet fra klagerens hjemland og klagerens individuelle forhold måtte derfor vurderes.
UNE var enig i UDIs vurderinger, og mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp. Klageren kom fra et land med stort utvandringspotensial. Når det gjelder studier på bachelor-nivå, kreves det at klageren har sterk tilknytning til hjemlandet for å få oppholdstillatelse. Siden klageren var ung, ugift og uten barn i hjemlandet, var hennes personlige tilknytning ikke tilstrekkelig sterk. Hun hadde heller ikke juridiske, økonomiske eller sosiale forpliktelser i hjemlandet som styrket returforutsetningene. Hun hadde heller aldri tidligere reist inn i Schengen.
Samlet sett mente UNE at sannsynligheten for at klageren ville returnere ved tillatelsens utløp ikke var tilstrekkelig stor, og opprettholdt UDIs avslag.