Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle i Norge. Både klageren og referansepersonen (ektefellen) ble innkalt til intervju i forbindelse med søknaden. Klageren ble intervjuet ved ambassaden i oppholdslandet, og ektefellen ble intervjuet ved et politidistrikt i Norge. Intervjuet med ektefellen ble imidlertid ikke fullført fordi han var sliten og valgte å avbryte intervjuet. Han ble innkalt til nytt intervju gjentatte ganger, men møtte ikke til tross for flere lovnader om å møte.

 

UDI avslo søknaden fordi det ikke var tilstrekkelig informasjon om partenes relasjon til å kunne behandle søknaden.

 

Referansepersonen klaget på vedtaket. Han opplyste at han ikke hadde kunne møte til intervju på grunn av en personlig krise. Han opplyste at han ønsket å stille til intervju og gi nødvendig informasjon. Klageren ble på nytt innkalt til intervju, men møtte ikke. Politiet forsøkte å kontakte ham både før og etter intervjuet, men oppnådde ikke kontakt.

UNEs vurdering

UNE mente i likhet med UDI at saken ikke var tilstrekkelig opplyst til å kunne fatte vedtak. Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven som tilsa at klageren likevel skulle få oppholdstillatelse i Norge.