Sammendrag: Dublin
Klageren fikk ikke behandlet asylsøknaden sin i Norge. Det var det landet hvor han ulovlig hadde krysset grensen første gang, som var ansvarlig for å behandle søknaden.
Bakgrunn
Klageren kom til Norge og søkte beskyttelse. UDI avslo søknaden fordi Norge kunne kreve at Spania behandlet søknaden etter Dublin III-forordningen. Saken ble klaget inn til UNE. Klageren ble i mellomtiden uttransportert til Spania.
UNEs vurdering
UNE viste til at Norge kan nekte å vurdere en søknad om beskyttelse dersom et annet europeisk land som har underskrevet Dublin III-forordningen (et medlemsland), er ansvarlig for å behandle søknaden, se utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b. Den medlemsstaten hvor asylsøkeren første gang ulovlig krysset grensen til en stat i Dublin-samarbeidet, har ansvar for å realitetsbehandle søknaden om beskyttelse, se forordningens artikkel 13 (1). Klagerens fingeravtrykk var registrert for ulovlig grensepassering til Spania. Spania var derfor ansvarlig for å behandle søknaden om beskyttelse.
Klageren hadde ikke søkt beskyttelse i Spania, men ville få anledning til det ved retur dit. Det at klageren ønsket å få søknaden behandlet i Norge, ble ikke tillagt vekt.
UNE vurderte at klageren ikke hadde en tilknytning til Norge som tilsa at søknaden likevel skulle behandles her. Det var ingen særlige grunner i saken, se utlendingsforskriften § 7-4 annet ledd. Hva gjaldt det anførte beskyttelsesbehov i hjemlandet, henviste UNE klageren til å gjøre dette kjent for spanske myndigheter. UNE la til grunn at han ville få en forsvarlig behandling av saken sin der. Klageren var ikke vernet mot retur til Spania.
Klageren ikke fikk ikke behandlet asylsøknaden i Norge.