Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren fikk opprinnelig oppholdstillatelse i Norge sammen med sin mor. De fikk senere permanent oppholdstillatelse.

 

UDI oppdaget at moren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og beskyttelsesbehov. UDI mente derfor at morens oppholdstillatelser var gitt på feil grunnlag, og at klagerens oppholdstillatelser også var ugyldige som følge av dette.

 

Klagerens advokat påpekte blant annet at klageren selv ikke hadde gitt de uriktige opplysningene og hadde sterk tilknytning til Norge.

 

UDI fattet vedtak om tilbakekall, men ga samtidig klageren tilsagn om en ny oppholdstillatelse med begrensninger, se utlendingsloven § 38 femte ledd. UDI mente at allmennpreventive hensyn og myndighetenes behov for kontroll talte for at foreldre ikke skal kunne gi uriktige opplysninger uten at det får konsekvenser.

 

UNEs vurdering

UNE viste til at oppholdstillatelser kan tilbakekalles dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Se utlendingsloven § 63.

 

UNE mente at de objektive vilkårene var oppfylt. Klageren ville ikke fått oppholdstillatelse i Norge dersom utlendingsmyndighetene hadde vært kjent med de faktiske forholdene i morens sak. UNE mente likevel at adgangen til tilbakekall ikke skulle benyttes.

 

De allmennpreventive hensynene veide ikke tungt nok til at oppholdstillatelsene skulle tilbakekalles. Han var i dag tenåring. Han hadde ikke selv medvirket til å legge frem uriktige opplysninger og hadde ikke hatt noen mulighet til å rette opp i disse. Han var født og oppvokst i Norge og hadde en vesentlig tilknytning til landet blant annet gjennom språk, venner, skolegang og fritidsaktiviteter. Hans kjennskap til språket og kulturen i morens fødeland var begrenset. Han hadde heller aldri hatt grunn til å tvile på sin mulighet til videre opphold i Norge. UNE omgjorde derfor UDIs vedtak om tilbakekall.