Sammendrag: Studie

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere hatt flere ulike midlertidige oppholdstillatelser i Norge. Hun søkte nå om fornyet oppholdstillatelse som student. UDI avslo søknaden fordi klageren ikke hadde tilfredsstillende fremgang i studiet.

 

I klagen skrev klageren at hun hadde vært syk og fått behandling i en lengre periode. Pausen fra studiene hadde forbedret helsetilstanden hennes. Vedlagt klagen lå det en legeattest, en erklæring fra en manuellterapeut og en karakterutskrift.

 

UDI endret ikke sin vurdering.  UDI viste til at klageren ikke hadde dokumentert at forsinkelsen skyldtes sykdom med sykemelding eller fødselspermisjon. Videre hadde UDI merket seg at til tross for de anførte helseproblemene, så hadde hun likevel vært i stand til å arbeide ved siden av studiene.

 

Overfor UNE fastholdt klageren at forsinkelsen i studiene skyldtes sykdom. Hun opplyste om hva slags behandling hun har fått og la blant annet ved flere attester fra behandlere, samt kvitteringer for behandling og medisiner. Hun skrev videre at hun tross smertene måtte gå på arbeid fordi hun ellers ikke ville hatt penger til å forsørge seg.  Hun var nødt til å ta de vaktene hun kunne få, og arbeidets karakter gjorde det vanskelig med sykmelding. Hun kvalifiserte ikke for studielån, og måtte også sende noen penger hjem.

 

UNEs vurdering

UNE vurderte klagerens plan for avlegging av avsluttende eksamen og konstaterte at hun var to år forsinket i sine studier. Hun hadde ikke dokumentert at forsinkelsen utover ett år skyldtes sykdom med sykemelding eller fødselspermisjon. UNE mente derfor at det ikke var grunnlag for å akseptere ytterligere forsinkelse.

 

Selv om uttalelsene fra klagerens behandlere redegjorde for hennes helseproblemer, så fremgikk det ikke at hun ikke hadde vært i stand til å studere i perioden. Angående bekreftelsen fra klagerens lege var denne utstedt lenge etter sykdomsperioden og var basert på notater i journalen fra hennes tidligere fastlege. UNE mente at denne attesten heller ikke oppfylte kravet til at sykdom må dokumenteres med sykemelding.

 

UNE merket seg at klageren hadde vært i arbeid i hele perioden hun ikke hadde vært i stand til å studere grunnet sykdom. UNE viste til opplysninger fra Skatteetaten om hennes inntekt de siste tre årene. UNE mente det var grunn til å tvile på om klageren faktisk hadde hatt redusert studieevne i denne perioden, når hun hadde vært i stand til å arbeide i det omfanget hun hadde gjort.

 

UNE kom til at klageren ikke hadde hatt tilfredsstillende fremgang i studiet, og at det derfor ikke var grunnlag for å fornye hennes oppholdstillatelse for studier.

 

Det var verken "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning" til Norge som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Klageren var heller ikke vernet mot retur etter utlendingsloven § 73.