Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Sakens bakgrunn

Klageren hadde for flere år siden fått endelig avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Hans advokat hadde flere ganger bedt UNE om å omgjøre avgjørelsen.

Ett av hovedtemaene i saken var klagerens psykiske helsetilstand. Advokaten hadde blant annet opplyst at klagerens funksjonsevne var nedsatt, at han var avhengig antipsykotika og hjelp med grunnleggende behov i hverdagen. Advokaten hadde også understreket at behandlingstilbudet for psykiske lidelser er svært begrenset i Afghanistan.

UNE vurderte saken på nytt etter eget initiativ.

UNEs vurdering

UNE vurderte først klagerens identitet. Han hadde lagt frem tazkera (afghansk ID-kort) og pass. UNE påpekte at spørsmålene om hans alder og familienettverk var vurder flere ganger tidligere i saken, og at UNE fortsatt mente klageren hadde gitt uriktige opplysninger om disse temaene. Det var sannsynliggjort at klageren var afghansk borger, men UNE la ikke til grunn fødselsdatoen i passet. UNE la heller ikke til grunn at han manglet familie i hjemlandet.

UNE mente at klageren fortsatt ikke hadde rett til beskyttelse. UNE viste til at situasjonen på returstedene var tilstrekkelig stabile til at klageren kunne reise dit. UNE viste også til at det har vært omfattende migrasjon fra Afghanistan siden 70-tallet, men at svært mange har returnert, også fra vestlige land. Afghanere med opphold i Vesten reiser dessuten på kortere eller lengre besøk til hjemlandet. Det er ikke grunnlag for å si at afghanere som har oppholdt seg i Norge, generelt står i fare for forfølgelse ved retur til Afghanistan. UNE påpekte at det kan medføre negativ oppmerksomhet fra de facto myndighetene eller lokalbefolkningen dersom man fremstår vestliggjort på en slik måte at det virker kulturelt eller religiøst støtende. Det vil i større grad kunne skje i særlig konservative områder i landet, og i mindre grad i større byer der det er en større befolkning av returnerte. UNE mente klageren ikke fremstod som en person som ville tiltrekke seg slik negativ oppmerksomhet.

UNE vurderte deretter spørsmålet om sterke menneskelige hensyn og tilknytning til Norge. UNE kom til at alvoret i klagerens helsetilstand tilsa at han burde få opphold på humanitært grunnlag. Det var usikkert om han ville få den stabiliteten han trengte fra familien i Afghanistan dersom han returnerte dit. Denne usikkerheten fikk avgjørende vekt. UNE påpekte at det forelå innvandringsregulerende hensyn i det at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin alder og sitt familienettverk. Disse hensynene var imidlertid ikke avgjørende i denne saken. Klageren fikk innvilget oppholdstillatelse i fem år.