Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren kom til Norge for flere år siden og søkte om beskyttelse. Han forklarte da at farfaren var somalier, men hadde blitt fraktet til Jemen mot sin vilje. Farfaren kom seg tilbake til hjemlandet, men på grunn av hans bakgrunn ble han og familien sett på som både somaliere og jemenitter. Klageren vokste opp i Somalia, men bodde siden noen år i Jemen og så en periode i et annet land i regionen. Da han reiste tilbake til Somalia ble han pågrepet og mistenkt for å være spion. Klageren opplyste at han aldri hadde hatt somalisk pass, men at han hadde greid å skaffe seg et ID-kort i Jemen. Ved hjelp av bestikkelser fikk han senere også et jemenittisk pass. Dette forsvant imidlertid på veien til Norge. Han hadde søkt visum til et annet nordisk land med dette passet, men fått avslag. Noe senere beslagla det norske tollvesenet to jemenittiske pass i en forsendelse adressert til klageren. Klageren fikk innvilget beskyttelse av UDI, og fikk en treårig oppholdstillatelse.

 

Noen år senere søkte klageren om permanent oppholdstillatelse. Søknaden ble ikke behandlet, fordi UDI vurderte om klagerens midlertidige oppholdstillatelse skulle tilbakekalles. Han søkte etter hvert også om norsk statsborgerskap. Heller ikke denne søknaden ble behandlet.

 

Klageren ble innkalt til forvaltningsintervju hos politiet. Han forklarte der at han var etnisk somalier, men hadde dobbelt statsborgerskap, idet han også hadde statsborgerskap fra Jemen. Han kunne ikke klanrekken sin, fordi han ikke kjente røttene til farfaren. Farfaren og familien hadde tatt klannavnet til en arabisk familie som farfaren bodde hos mens han var i Jemen. Denne familien regnet klageren som en av dem og mente han hadde rett til jemenittisk statsborgerskap. Dermed fikk han et ID-kort, som ble ordnet med hjelp fra en klanleder. Passet var vanskeligere å få, fordi det ble stilt krav om å fremlegge fars pass. Ved hjelp av bestikkelser fikk klageren likevel et jemenittisk pass.

 

UDI forhåndsvarslet klageren om tilbakekall av oppholdstillatelsen. I tilsvaret skrev klagerens advokat at klageren ikke hadde gitt uriktige opplysninger. UDI hadde vært kjent med sakens forhold før de innvilget oppholdstillatelsen. Klagerens utgangspunkt og opplysninger har hele tiden vært de samme.

 

UDI fattet vedtak om tilbakekall, og la til grunn at klageren hadde gitt uriktig informasjon om sin identitet til norske myndigheter. UDI mente at klageren hadde tilbakeholdt opplysninger om at han var statsborger av Jemen, og at opplysningene om statsborgerskap var av vesentlig betydning for vurderingen av klagerens behov for beskyttelse. UDI mente også at klageren bevisst hadde gitt de uriktige opplysningene.

 

UDI vurderte utvisning, men kom til at klageren i stedet skulle ilegges tre års tilleggstid for at en søknad om permanent oppholdstillatelse kunne innvilges. Klageren hadde uansett mistet botiden han til nå hadde opparbeidet seg, siden oppholdstillatelsen var tilbakekalt. Klagerens søknad om permanent oppholdstillatelse ble avslått.

 

UDI innvilget klageren en ny midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingslovens § 28 1 b, da UDI mente han var borger av Jemen og at han hadde velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sikkerhetssituasjonen der.

 

Klagerens advokat klaget på at klageren mistet botiden han hadde opparbeidet seg i Norge. Klageren var somalisk borger, og nær slekt kunne bekrefte dette. Det var ikke grunnlag for å endre klagerens nasjonalitet eller hevde at han hadde gitt uriktige opplysninger. Vedlagt var kopier av de somaliske passene til klagerens søsken.

 

UNEs vurdering

UNE mente det ikke forelå tilstrekkelig konkrete eller sikre holdepunkter for at klageren faktisk hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, herunder statsborgerskap, til norske myndigheter. UNE pekte på at han på et tidspunkt hadde oppgitt at han hadde anskaffet et "falsk" jemenittisk pass. På bakgrunn av landinformasjon mente UNE at det ikke var usannsynlig at klageren hadde skaffet et pass ved hjelp av bestikkelser, selv om passet var dokumentteknisk ekte. UNE var i tvil om hva klageren hadde ment. At man sier at et pass er falsk, kan for eksempel bety at det er uriktig innhold i passet, at passet kan være skaffet på irregulært vis, eller noe annet. Slik UNE forstod klagerens forklaringer, hadde han på et tidspunkt blitt klar over at han kunne bli jemenittisk statsborger og få jemenittisk pass, men ikke søkt jemenittisk statsborgerskap før mange år senere.

 

Samlet sett mente UNE at det på grunn av mulige språklige og begrepsmessige misforståelser vedrørende hva man legger i begrepene "falsk pass", "jemenittisk pass" og "statsborgerskap", forelå betydelig tvil om klageren egentlig hadde ment å holde tilbake opplysninger om sin tilknytning til Jemen. UNE mente at klagerens forklaring ellers stort sett syntes troverdig, og at det fremstod sannsynlig at han hadde ment å forklare seg sannferdig. Etter en samlet vurdering kom UNE til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at klageren hadde gitt uriktige opplysninger eller tilbakeholdt informasjon ved søknaden om beskyttelse.

 

Et vedtak kan omgjøres hvis det av ulike grunner er ugyldig. Et vedtak kan bli ugyldig hvis det er feil i vedtaket, for eksempel hvis det bygger på feil faktum. Se forvaltningsloven § 35. UDI hadde innvilget klageren beskyttelse etter lovens 28 1 a som følge av at han var somalisk borger, og hadde forstått klageren slik at han hadde et falsk jemenittisk pass. Klageren hadde imidlertid også jemenittisk statsborgerskap da tillatelsen ble gitt. UNE påpekte at det opprinnelige vedtaket dermed bygget på uriktig faktisk grunnlag, og måtte anse som ugyldig.

 

UNE mente imidlertid at det ikke var riktig å tilbakekalle oppholdstillatelsen. Når vilkårene for tilbakekall er oppfylt, er det opp til utlendingsmyndighetene å vurdere om tillatelsene skal tilbakekalles. UNE mente at adgangen til tilbakekall ikke burde benyttes i denne saken. UNE gjentok at ikke var sannsynlighetsovervekt for at klageren hadde tilbakeholdt opplysninger om sitt jemenittiske statsborgerskap. Videre påpekte UNE blant annet at klageren selv uoppfordret hadde gitt opplysninger om sin bakgrunn, og mente at utlendingsmyndighetene, på bakgrunn av klagerens pass og øvrige opplysninger i saken, burde forstått at klageren kunne være jemenittisk statsborger. UNE mente klageren fremstod troverdig og samarbeidsvillig, og at det dermed var gode grunner til å utvise lempelighet. Opplysningene om klagerens jemenittiske tilknytning var opplysninger UDI allerede hadde da de innvilget midlertidig oppholdstillatelse. Det var etter UNEs vurdering ikke tungtveiende innvandringsregulerende hensyn i saken som tilsa at tillatelsen skulle tilbakekalles. UNE omgjorde derfor UDIs avgjørelse om tilbakekall.

 

UNE omgjorde samtidig UDIs vedtak om tilleggstid for permanent oppholdstillatelse. UNE la ikke til grunn at klageren hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter utlendingsloven. Grunnvilkåret for å utvise klageren, eller gi tilleggstid, var derfor ikke oppfylt.

 

UNE behandlet også klagerens sak om permanent oppholdstillatelse, og tok klagen hans til følge.