Sammendrag: Studie

Bakgrunn

Klageren hadde hatt flere midlertidige oppholdstillatelser i Norge, senest en toårig tillatelse for å ta tilleggsutdanning for å få den nødvendige godkjenningen av utdanningen hennes som helsefagarbeider i Norge.

 

Hun søkte nå om fornyet oppholdstillatelse for å fortsette å ta tilleggsutdanning for å få den nødvendige godkjenningen. Vedlagt lå blant annet bekreftelse på skoleplass, kontoutskrifter, arbeidsavtale og Helsedirektoratets avgjørelse i søknad om autorisasjon som helsefagarbeider.

 

UDI avslo søknaden fordi vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 26 og utlendingsforskriften § 6-19 tredje ledd ikke var oppfylt. UDI viste til at tillatelse for å ta tilleggsutdanning for å få den nødvendige godkjenningen av utdanningen i Norge kun kan gis i til sammen to år. Ettersom klageren allerede hadde hatt tilsvarende tillatelse i to år, kunne tillatelsen ikke fornyes.

 

Klagerens advokat påpekte at klageren hadde fått et barn, og at fødselspermisjon måtte anses som en god grunn til forsinkelse. Klageren ville være ferdig om kort tid og deretter søke om oppholdstillatelse som arbeidssøker. Advokaten ba også UDI om å ta hensyn til klagerens barn.

 

UDI endret ikke sin vurdering og sendte klagen til UNE for behandling.

 

Klageren sendte inn dokumentasjon på å ha bestått "Kompletterende kurs for helsepersonell med utdanning utenfor EØS-området", arbeidsavtale og prøvebevis fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Hun sendte også en e-post til UNE hvor hun forklarte at hun hadde søkt om godkjenning som helsefagarbeider. Helsedirektoratet hadde oppgitt at saksbehandlingstiden var fire måneder, og at hun deretter kunne søke om arbeidstillatelse.

 

UNEs vurdering

En student kan på visse vilkår få oppholdstillatelse for å studere i Norge. Reglene om dette står blant annet i utlendingsloven § 26 og utlendingsforskriften § 6-19 tredje ledd. Utlendinger som har kompetanse som faglært, men som trenger tilleggsutdanning eller praksis for å få den nødvendige godkjenningen av utdanningen i Norge, kan få tillatelse i til sammen to år.

 

UNE viste til at klageren tidligere hadde hatt tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-19 tredje ledd i til sammen to år. Hun oppfylte derfor ikke vilkårene for å få innvilget fornyet tillatelse. UNE merket seg at hun hadde fått et barn og at fødselspermisjonen medførte at hun ble forsinket i studiene. UNE mente imidlertid at dette ikke tilsa en annen vurdering, siden tillatelse etter utlendingsforskriften § 6-19 tredje ledd uansett kun kan gis i til sammen to år.

 

UNE mente det heller ikke var "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning" til Norge som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. UNE viste til at § 38 er en snever unntaksregel og at det skal svært mye til for å få en tillatelse. UNE så hen til at klageren hadde oppholdt seg i Norge i noen år, men viste til at oppholdstid som student ikke danner grunnlag for permanent opphold i Norge, og forutsetter at klageren skal returnere til hjemlandet når den utløper. UNE påpekte at barnet ikke hadde oppholdstillatelse i Norge, og at klagerens ektefelle, barnets far, befant seg i Albania. UNE la til grunn at klageren og datteren kunne returnere til hjemlandet og gjenforenes med ektefellen der.